spiserørsbetennelse – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Spiserørsbetennelse. Illustrasjonen viser et hiatushernie (mellomgulvsbrokk) med de typiske lesjoner som kan føre til spiserørsbetennelse.
Spiserørsbetennelse. En komplikasjon som kan oppstå ved kronisk spiserørsbetennelse, er utviklingen av en arraktig innsnevring av spiserøret (øsofagusstriktur). Illustrasjonen viser en slik striktur som en følge av en hiatushernie (mellomgulvsbrokk).
Spiserørsbetennelse er betennelse i slimhinnen i spiserøret, ofte i nedre del. Betennelsen kan arte seg som rødhet og litt hevelse i slimhinnen, men det kan også bli sårdannelse og eventuell arrskrumpning ved alvorligere tilfeller.
Faktaboks
Også kjent som
øsofagitt
Årsaker
Tilstanden skyldes oftest irritasjon av magesyre som kommer opp i spiserøret. Vanligvis beskyttes spiserøret av lukkemekanismen i nedre ende, men dersom denne lukningen er defekt, kommer surt mageinnhold opp i spiserøret, og det er ikke spiserørsslimhinnen beregnet på å tåle. Sjeldnere årsaker er sopp eller andre infeksjoner, for eksempel herpes.
Symptomer
Spiserørsbetennelse utvikles ofte som en del av reflukssykdom, og vil oftest gi plager i form av smerter nedad bak brystbeinet, dessuten halsbrann og kanskje svelgebesvær. Som oftest vil pasienten samtidig ha sure oppstøt, men dette skyldes syren, og ikke selve spiserørsbetennelsen.
Diagnostikk
Diagnosen stilles ved hjelp av endoskopisk undersøkelse av spiserøret. Ved hjelp av et endoskop kan man se på slimhinnen for å vurdere graden av betennelse. Man kan også ta vevsprøver, for å sikre seg at det ikke er svulstvekst som forårsaker slimhinneforandringene.
Røntgenundersøkelse av spiserøret vil også kunne avsløre alvorlige grader av spiserørsbetennelse, men er en dårligere undersøkelse som ikke brukes dersom endoskopi er tilgjengelig.
Behandling
Behandlingen retter seg mot å redusere syreangrepet i spiserøret. Dette kan oppnås ved å redusere syreproduksjonen i magesekken, eller å bedre muskelfunksjonen i spiserøret og særlig i den nedre lukkemuskelen. Histamin 2 -antagonister, og protonpumpe-hemmere er de beste syrehemmende medikamentene, og har vanligvis god effekt både på betennelsesforandringene i slimhinnen og på symptomene til pasienten. Vanligvis forsøkes noen ukers behandling først, men i mange tilfeller er langtidsbehandling nødvendig.
Livsstilsråd mot refluksplager har på lang sikt betydning for at man skal unngå tilbakefall, men hvis det først er oppstått betennelse i slimhinnen, er det sjelden tilstrekkelig med slike tiltak alene.
I sjeldne tilfeller får man ikke tilfredsstillende effekt av medikamenter – da kan man operere pasienten for å bedre lukkemekanismen nederst i spiserøret (fundoplicatio).
Prognose
Prognosen er god med tanke på leveutsikter, og mange kan bli kvitt plagene sine etter én enkel behandlingsperiode. Noen vil imidlertid få kroniske plager og trenge syrehemmende medisin over lang tid, kanskje flere år. Hvis pasienten har hissig spiserørsbetennelse i lengre tid, vil det hos noen utvikle seg celleforandringer – Barretts øsofagus – som kan utvikle seg videre til spiserørskreft.