tanntrekking – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Tanntrekking er uttrekking av tenner.
Faktaboks
Også kjent som
tannekstraksjon
Frembrutte tenner
Vanlige årsaker til at frembrutte tenner må trekkes er:
- infeksjon rundt rotspissen (apikal periodontitt) på grunn av karies
- kronisk infeksjon i tannens støttevev (marginal periodontitt)
- plassmangel i kjeven
- ytre skade med brudd av tannkrone eller tannrot
Tannuttrekking er også vanlig i forkant av strålebehandling av kreftsvulst i munn- eller halsområdet. Tenner som ikke kan behandles med tannfyllinger, rotfyllinger eller tannkjøttbehandling trekkes på grunn av stor fare for utvikling av alvorlig betennelse i kjevebenet hvis tennene må trekkes etter bestråling (osteoradionekrose).
Ikke-frembrutte tenner
Fjerning av tenner som ikke er frembrutt eller bare delvis frembrutt, krever et kirurgisk inngrep, der slimhinnen brettes til side, noe ben omkring tannen fjernes og tannen må eventuelt deles i flere biter før den kan fjernes. Slimhinnen sys til slutt tilbake på plass. Grunnen til å fjerne slike ikke helt frembrutte tenner kan være:
- plassmangel
- infeksjon
- annen sykdom rundt tennene, for eksempel cyster eller svulster
- tennene kan fjernes av forebyggende grunner hos unge mennesker, yngre enn 25–30 år
Bedøvelse
Ved tannuttrekking benytter man vanligvis lokalbedøvelse, enten infiltrasjons- eller ledningsbedøvelse. Behandling i narkose kan være aktuelt ved tannlegeskrekk, enten i sykehus eller i privat praksis.