veneklaffer – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Venene i armene og beina har klaffer som hindrer tilbakestrøm av blod. Muskelsammentrekning gjennom vanlig aktivitet vil trykke på utsiden av venene og virker som en pumpe.
Veneklaffer er klaffer i venene som hindrer tilbakestrømning av blodet i armene og bena. De bidrar til å føre blod tilbake til hjertet, ettersom blodtrykket er lavt i de tynnveggede venene. Klaffene er lommeformede utposninger fra det innerste laget i venene. Ved kontraksjon av de omkringliggende musklene presses veneklaffene sammen og hindrer tilbakestrømning av blodet.
Faktaboks
Også kjent som
valvula venarum, valvulae venosae (flertall)
Anatomi
Veneklaffene er dannet av årenes innerste bindevevslag (tunica intima). De har form som små «halvmåner», og de ligner hjertets semilunarklaffer (lommeklaffer), både i struktur og funksjon.
De finnes i rikelig grad i venene på armene og bena (ekstremitetene), men mangler i de store hulvenene (vena cava superior & inferior). I buk- og brysthulen beveges blodet i stedet ved hjelp av vekslende trykkforhold under respirasjon (innpust og utpust). Veneklaffene mangler dessuten i lungekretsløpet og i hodet og halsen.
Klinisk betydning
Vener fører blodet tilbake til hjertet. Venøse tromber oppstår oftest på grunn av langsom eller forstyrret blodstrøm, eller forstyrrelser i koagulasjonssystemet. Venøse tromber kan også avgi embolier, som føres med blodet og setter seg fast i en annen del av blodomløpet.
Veneklaffene kan bli forkalket eller skadet og de kan slutte å fungere slik de skal. Hvis veneklaffene svikter, kan blod hope seg opp i venene (stuvning). Utvidede og slyngede årer på beina kalles åreknuter. Hvis bakoverstuvningen forbi veneklaffene er stor, kan det forårsake hevelse, betennelsesforandringer og leggsår. Sviktende veneklaffer og stuvning av blod kan også øke risikoen for blodpropp.