Aconcagua – Store norske leksikon (original) (raw)
Aconcagua er Amerikas høyeste fjell.
Aconcagua er et fjell i Andesfjellene i Argentina. Det er Amerikas høyeste fjell, 6962 meter over havet (tidligere målt til 6959 meter over havet) og også verdens høyeste fjell utenom Asia.
Fjellet ligger i provinsen Mendoza, nær grensen til Chile. Berggrunnen er av vulkansk opprinnelse. Aconcagua består av flere breer. Aconcagua tilhører naturparken Parque provincial Aconcagua.
Fjellklatring
Aconcagua ble besteget for første gang i 1897 av sveitseren Matthias Zurbriggen (1856–1917). Første vinterbestigning ble gjennomført i 1915 av nordmennene Eilert Sundt, Thorleif Bache og Ingvald Monrad-Aas (1849–1931).
I dag er Aconcagua et populært fjell å bestige. Mellom 6000 og 7000 fjellklatrere fra hele verden forsøker hvert år å nå toppen. Norske Tormod Granheim og svenske Tomas Olsson ble i 2002 de første skandinaver som kjørte ski fra toppen av fjellet. Aconcagua inngår i The Seven Summits, som er de høyeste fjellene på hvert av jordens kontinenter.
Navn
Navnets opprinnelse er ikke entydig. Det blir diskutert om det kommer fra det araucanske ordet «Aconca-Hue», eller om det stammer fra quechua og «Ackon Cahuak», som betyr «vaktpost av sten».