Aion – Store norske leksikon (original) (raw)
Aion er i gresk mytologi en personifikasjon av evigheten eller tiden. Hos gnostikerne er dette en kraft som utstrømmer fra det høyeste vesen. Den tenkes i personlig skikkelse. Som den ypperste aion, tenker gnostikerne seg Kristus.
Faktaboks
Uttale
ˈaion
gresk ‘livstid, evighet’
Forestillingen om de to aioner, den nærværende og den kommende, spiller en stor rolle i jødisk og nytestamentlig eskatologi.
Det hebraiske ordet 'olam' og det greske ordet 'aion' betyr 'tidsalder'. Dette ordet skal verken oversettes med «verden», «evighet» eller «evigheten». I hebraisk og gresk tankegang er det ikke noe ord for «evighet» i forhold til tiden eller tidsperioden. Man sier kun 'inn i tiden' eller 'inn i tidsalderen', (gresk: eis ton aiona), som er det samme som inn i eonen, eller for eksempel: I Tidsaldrenes Tidsalder – tidsalderlig.