eon – Store norske leksikon (original) (raw)
Eon er et langt tidsrom, en tidsalder.
Faktaboks
av gresk aion, ‘livstid, evighet’
Eon betegner i Platons filosofi ideenes evige eksistens. Denne betydningen finnes også i nyplatonismen og i tidlig kristendom. Se også Aion.
Et eon er den lengste tidsenheten i geologisk tidsregning. Se eon – geologi.