Aleksander 3. Aleksandrovitsj – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Aleksander 3. Aleksandrovitsj

Aleksander III Aleksandrovitsj

Født

10. mars 1845, St. Petersburg, Russland

Død

1. november 1894, Livadija, Russland (nå i Ukraina)

Aleksander 3 Aleksandrovitsj var russisk tsar fra 1881 til 1894. Han var sønn av Aleksander 2 og ble tronfølger ved sin eldre bror Nikolajs død.

Ved farens død bestemte Aleksander seg til å slå ned frihetsbevegelsen. Den hellige synodes generalprokurør Pobjedonostsev, som var en fiende av vesteuropeisk tenke- og styresett og ivrig russisk ortodoks og patriot, ble Aleksanders viktigste rådgiver. I Asia fortsatte Russland sine erobringer, i Europa ble motsetningsforholdet skjerpet mellom Russland og Preussen-Østerrike ved Øst-Rumelias forening med Bulgaria i 1885. I felles følelse av isolasjon nærmet Frankrike og Russland seg hverandre, og politiske og militære avtaler i 1891 og 1893–1894 gjorde dem til allierte. Innad begynte russifiseringspolitikken, især i Østersjøprovinsene, hvor det gikk ut over de tyske elementer og overfor jødene.

Aleksander 3 var gift med den danske kong Christian 9s datter Dagmar, i Russland kalt Maria Fjodorovna, som hadde vært forlovet med hans avdøde bror. Han var far til blant andre Nikolaj 2 og storfyrst Mikael.