Algeries geografi – Store norske leksikon (original) (raw)

Algerie består av to naturgeografiske hovedregioner: kyst- og fjellsonen i nord, og Sahara i sør.

Innenfor den omlag 1200 km lange middelhavskysten ligger et utpreget berglendt landskap. Det er kun en smal og usammenhengende kystslette som skiller Atlasfjellene fra Middelhavet. Atlasfjellene danner tre parallelle systemer langs kysten. Nærmest kysten ligger Tell-Atlas, hvor krystallinske massiver veksler med steile og ville topper bygd opp av kalkstein og andre sedimenter. Tell-Atlas er sterkt foldet og oppbrutt av kystlavland og dalfører, blant annet det 350 km lange dalføret omkring Chelif Oued, som er landets lengste elv. Fjellene når sine største høyder i Kabylia med topper nær 2000 moh.

Sør for Tell-Atlas finnes et belte av høysletter, 400–1000 moh., opptil 160 km brede i vest, smalere mot øst. Høyslettene står i sterk kontrast til det fruktbare og tettbefolkede Tell-Atlas. Karakteristisk er de mange senkninger med avløpsløse sumper og saltsjøer, de såkalte chott. Den største, Chott Ech Chergui, dekker et areal på flere tusen kvadratkilometer.

Mot sør ender høyslettene i Saharaatlas, som er bygd opp av kalk- og sandstein, og danner blant annet det mektige Aurèsmassivets som når 2328 moh. (Djebel Chélia). Sør for Atlasfjellene ligger Sahara, verdens største ørken som består av flere forskjellige landformer: sanddyner, steinplatåer og oaser. Lengst i sørøst ligger det vulkanske Ahaggar-massivet som hever seg til cirka 2900 moh. (Tahat 2908 moh.).