Amitabha – Store norske leksikon (original) (raw)

Amitabha er en av mahayana-buddhismens viktigste buddha-skikkelser. Han er den sentrale buddha i det som kalles «rene land-buddhismen». Denne tradisjonen har røtter i India men ble spesielt viktig i Kina og Japan, der Amitabha kalles Amida og har en meget viktig rolle i det religiøse liv.

Faktaboks

Også kjent som

Amitayus (Sanskrit, "Det uendelige liv"), Amida (Japansk), Amituo (Kinesisk).

I Japan har Amida-fromheten dannet egne skoler, Jōdo-shu, «Rene land-skolen», stiftet av Honen, og Jōdo-shin-shu, «Den sanne rene land-skolen», stiftet av Shinran.

Amitabha troner i et paradis i vest (Sukhavati), dit de troende hentes i dødsøyeblikket. De døde troende oppholder seg der inntil de har oppnådd nirvana. Typisk for kulten av Amitabha er vekten som legges på betingelsesløs tro på hans evne til å frelse. Særlig kommer dette til uttrykk i påkallelsen av ham i _nenbutsu-_formelen (på japansk namu Amida butsu, 'Hill deg, Amida Buddha!'), som det ifølge jodo-skolen er tilstrekkelig å gjenta én gang med hjertet fullt av tro for å bli gjenfødt i Sukhavati-paradiset.