Andøya – Store norske leksikon (original) (raw)

Andøya er ei øy i Vesterålen, Andøy kommune, Nordland. Øya har et areal på 489,7 km2 og 4445 innbyggere (2020), noe som er 95 prosent av kommunens befolkning. Andøya er Norges 10. største øy.

Den sørlige, bergrike delen av Andøya er nesten skilt fra den nordlige ved den grunne, krokete bukta Tranesvågen som fra Risøysundet fortsetter vestover i et lavt (24 moh.), myrlendt eid. På denne søndre delen, som bare har to prosent av øyas befolkning, ligger Andøyas høyeste fjell, Kvasstinden (705 moh.).

Den nordlige og klart største delen av Andøya, som har hele 98 prosent av øyas folkemengde (2016), har store myrstrekninger og bare mindre berglendte partier. Høyeste fjell her er Bjørnskinnstinden i sør (635 moh.). På østkysten av nordre del av øya, mellom Ramsa og Skarstein, finner en avsetninger fra overgangen jura-kritt, blant annet av kull. Dette er Norges (hovedlandets) eneste forekomster på land av avsetninger fra mesozoicum (jordas mellomalder).

I øst, mellom nordre del av Andøya og Senja, ligger den åpne, brede Andfjorden. I sørøst er Andøya skilt fra Hinnøya ved Risøysundet, som i sin nordlige del er meget grunt. I sørvest skiller Gavlfjorden Andøyas søndre del fra Langøya.