Nordland – fylke – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Samisk navn

Nordlándda (lulesamisk)

Administrasjonssenter

Bodø

Innbyggertall

243 000 (2024)

Landareal

35 759 km²

Høyeste fjell

Oksskolten (1916 moh.)

Fylkesnummer

18

Kart over kommuner i Nordland fylke

Nordland er et fylke som strekker seg rundt 500 kilometer fra grensen mot Trøndelag fylke i sør til grensen mot Troms fylke i nord. Nordland har grense mot Sverige i øst, og utenfor kysten i vest ligger Norskehavet. Fylket har 41 kommuner og kan deles i fem hovedområder (antall kommuner i hvert av hovedområdene i parentes): Helgeland sør for Saltfjellet (19), Salten videre nordover til Tysfjorden (8), Ofoten omkring Ofotfjorden (3) og øyrikene Lofoten (6) og Vesterålen (5) i nordvest.

Nordlands Amt ble opprettet ved innføringen av eneveldet i 1661. Det omfattet da et område som svarer til de nåværende Nordland og Troms fylker med unntak av Bindal sør for Bindalsfjorden som først i 1852 ble en del av Nordland. Nordlands Amt ble i 1787 delt ved at Tromsø og Senjen fogderier ble skilt ut og slått sammen med Vardøhus amt og fikk navnet Finmarkens Amt. I 1852 ble så Nordland utvidet i sør ved overføringen av Sør-Bindal fra Trondhjems Amt.

Sitt nåværende navn, Nordland fylke, fikk Nordlands Amt i 1919 da betegnelsen amt ble erstattet med fylke. Sin nåværende avgrensning fikk fylket i 2020 da Tjeldsund kommune i Nordland ble slått sammen med Skånland kommune i Troms til en ny kommune, Tjeldsund, i Troms fylke.

Natur

Nordland fylke. De nye kommunegrensene fra 2020 er ikke lagt inn. Det gjelder Narviks utvidelse med Ballangen og østre del av Tysfjord, Hamarøys utvidelse med vestre del av Tysfjord og Tjeldsunds sammenslåing med Skånland og overføring til Troms fylke.

Henningsvær i Lofoten, et av de mange fiskeværene i fylket.

Nordland er etter fylkesrevisjonen 2024 landets fjerde største fylke i areal med 38 153 kvadratkilometer, noe som utgjør 11,8 prosent av Norges (hovedlandets) areal. Ferskvannsarealet i fylket utgjør 2397 km2 eller 12,2 prosent av hovedlandets ferskvannsareal. Største innsjø i Nordland er Røsvatnet (sørsamisk Reevhtse), som etter regulering er hovedlandets nest største (218 kvadratkilometer, før reguleringen 190 kvadratkilometer).

En relativt stor andel av arealet i Nordland er lavtliggende, blant annet som følge av den velutviklede strandflaten. Således har Nordland 13,3 prosent av hovedlandets areal 0–300 meter over havet og 7,4 prosent over 900 meter over havet.

Fylket har etter Vestland størst breareal av landets fylker; 887 kvadratkilometer eller 2,3 prosent av fylkets areal er varig dekket av snø og is (2023). Nordland har tre av hovedlandets største breer: Vestre Svartisen, Østre Svartisen og Blåmannsisen (Ålmåjalosjiegna) som utgjør henholdsvis 221, 148 og 87 kvadratkilometer.

Nordland har hele 26,5 prosent av Norges (hovedlandets) øyareal; den største øya er Hinnøya, landets største øy (søndre del ligger i Nordland). Største øy som ligger helt innen fylket, er Langøya (867 kvadratkilometer) i Vesterålen; denne er hovedlandets tredje største øy etter Hinnøya og Senja. Nordland har til sammen vel 18 400 øyer, holmer og skjær.

Kystlinjen er svært lang, 5087 kilometer for fastlandet og 17 934 kilometer for øyene, og dette utgjør henholdsvis 20,2 og 30,8 prosent av hele hovedlandets kystlinje.

Geologi og landformer

Polarsirkelen går gjennom Nordland fylke. Bildet viser øya Hestmona ved Helgelandskysten, med polarsirkelmerket i forgrunnen.

Geologien i Nordland preges av den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese) for cirka 400 millioner år siden. Lagdelte kambrosilurbergarter (skifer og kalkstein), opprinnelig avsatt i havet, ble da presset sammen og omdannet til glimmerskifer, marmor og ulike typer gneis, samtidig som flytende smeltemasse fra Jordens indre trengte opp og størknet til harde granitter og gabbrobergarter. Disse fremstår, ikke minst som følge av landhevningen i tærtiær, samt den kraftige iserosjonen gjennom de siste istidene, som spisse tinder langs store deler av kysten. Mange av dalene og fjordene i det indre av Helgeland bærer preg av hovedstrøkretningen sørvest–nordøst i den kaledonske foldesonen, og sentralt i denne, særlig i Rana og Salten, finner en de fleste og største kalksteinsgrottene i landet.

Lofoten har noen av verdens eldste bergarter, opptil 3,5 milliarder år gamle. De er opprinnelig av vulkansk opprinnelse, men er senere noe omdannet. I den nordøstlige delen av fylket er det grunnfjellsområder, vesentlig granitt og granodioritt, blant annet i Narvikfjellene. Samme berggrunn finner en i et bredt belte nordover fra grenseområdene mot Sverige i Sørfold, over ytre del av Ofotfjorden og til Hinnøya.

På Andøya lengst nord i Vesterålen finnes et lite område med de yngste bergartene som er påvist i Norge (hovedlandet), sedimentære avsetninger fra perioden jura-kritt.

Kontinentalsokkelen utenfor Helgeland er særlig bred, og det er påvist at de tykke, sedimentære berglagene her inneholder olje og gass.

I store deler av Nordland reiser fjellene seg rett opp fra strandflaten som utgjør en brem av lavland langs kysten og er særlig velutviklet på Helgeland og i sørlige del av Salten. Særlig er Lofoten og Vesterålen kjent for sine ville fjellformasjoner som her ofte når helt ut mot havet. De høyeste fjellene ligger sentralt i den kaledonske fjellkjeden, langs svenskegrensen i øst. Dette gjelder for eksempel Oksskolten, som er høyeste topp ikke bare i Okstindane på Helgeland (1916 meter over havet), men også i hele Nord-Norge. Av andre høytliggende fjellområder i Nordland merkes Suliskongen i Salten (1908 meter over havet) og Storsteinfjellet i Ofoten (1893 meter over havet), også disse høyere enn noe fjell i både Troms og Finnmark.

Fastlandet i Nordland er sterkt oppskåret av fjorder, dels i foldekjedens hovedretning, det vil si parallelt med kysten, dels på tvers. Smalest er Nordland ved Hellmobotn i Tysfjord, der avstanden i luftlinje mellom fjordbotnen og svenskegrensen bare er 6,3 kilometer. Fra det indre av fjordene i fylket fortsetter dalfører som ofte følger strøkretningen i foldesonen.

Jordbunnen på strandflaten og i dalene består ofte av leire, sand eller grus, avsatt i sjøen på slutten av siste istid. Senere har landet hevet seg, mest i indre strøk der isen var tykkest, og her finnes havavsetninger opptil cirka 160 meter over havet.

Befolkning og bosetning

Her er Reine i Lofoten fra lufta. Rundt Lofoten er det mye fjell.

Bosetningen i Nordland er fra gammelt av knyttet til jordbruk og fiske langs kysten og på øyene, og til dalene i innlandet på Helgeland og i Sør-Salten. Fylkets andel av landets samlede befolkning har gått tilbake siden andre verdenskrig, fra 6,8 prosent i 1950 til 4,4 prosent i 2024. Denne nedgangen, som har vært praktisk talt kontinuerlig, var særlig sterk på 1960-tallet og skyldes i første rekke den betydelige nedgangen i sysselsettingen i primærnæringene i fylket.

I absolutte tall økte imidlertid folketallet i Nordland etter krigens slutt, fra 215 972 innbyggere i 1946 og til et maksimum på slutten av 1960-tallet (244 298 innbyggere 1968). Deretter hadde fylket et relativt stabilt folketall frem til første halvdel av 1980-tallet, da det gikk inn i en periode på rundt 25 år med stort sett tilbakegang (245 156 og 234 996 innbyggere i henholdsvis 1982 og 2008). Siden har folketallet i Nordland igjen vist vekst, om enn liten, og i tiårsperioden 2014–2024 var veksten gjennomsnittlig vel 0,1 prosent årlig (basert på fylkesinndelingen 2024). Av fylkene hadde bare Finnmark en svakere befolkningsutvikling dette tiåret. Til sammenligning var den gjennomsnittlige befolkningsveksten vel 0,8 prosent årlig i landet som helhet fra 2014 til 2024.

Befolkningsutviklingen i fylkets ulike deler

Bodø by sett fra sydøst, med øya Landegode i bakgrunnen. Bak Landegode ligger Vestfjorden og Lofoten.

Befolkningsutviklingen viser store forskjeller mellom de ulike delene av Nordland. For etterkrigstiden sett under ett hadde Helgeland og Salten en økt andel av fylkets folkemengde, fra 58 prosent i 1950 til 67 prosent i 2024; Helgeland hadde størst vekst i første del av perioden, først og fremst som følge av utbyggingen av den kraftkrevende industrien i Rana og Vefsn, og Salten særlig etter 1960-årene, blant annet i kjølvannet av Bodøs vekst. På Helgeland er det de indre strøkene som har fått storparten av befolkningsveksten i etterkrigstiden, i Salten de ytre strøkene.

De tre andre hovedregionene i Nordland, Ofoten, Lofoten og Vesterålen, har som helhet hatt en tilbakegang i folkemengden etter 1950, både i absolutte tall og som andelen av fylkets folkemengde. Befokningsutviklingen i fylkets tre nordlige regioner preges av store geografiske ulikheter. Av kommunene i dette området hadde bare Sortland og Narvik et høyere folketall i 2024 enn de hadde i 1950; alle de andre kommunene hadde tilbakegang i denne perioden.

Generelt for Nordland har særlig kystkommuner med en sysselsetting preget av primærnæringene og uten vesentlig etablering av alternative arbeidsplasser fått redusert folketall 1950–2024. Her var det i denne perioden mange kommuner med en befolkningsnedgang på 25 til 50 prosent, samtidig som sentrene i mange av de samme kommunene/regionene hadde en klar vekst i folketetallet. Dette avspeiler en klar «lokal sentralisering» av bosetningen.

Kommuner

Det er 41 kommuner i Nordland. Bodø kommune har høyest folketall (22 % av innbyggerne i fylket), Rana har størst landareal (12 % av arealet i fylket).

Tettsteder

Nordland har i etterkrigstiden hatt en relativ vekst i andelen av befolkningen bosatt i tettsteder (urbaniseringsgrad) som stort sett har vært sterkere enn i de øvrige fylkene, men fortsatt har Nordland en noe lavere tettstedsandel enn landet som helhet.

Etter SSBs definisjon er 72 tettsteder i Nordland. 72 prosent av innbyggerne i fylket bor i et av disse tettstedene.

Dei ti største tettstedene er:

* Andelen av innbyggerne i Nordland fylke som bor i tettstedet.

Næringsliv

Bosetning og næringsaktivitet i Nordland er i stor grad basert på utnyttelse av naturressursene. Tradisjonelt har jordbruk og fiske, ofte i kombinasjon, vært viktigst. Tidlig ble den egentlige fiskerivirksomheten supplert med videreforedling av fangsten i form av tørking og salting av fisken, og fra sist på 1800-tallet ble det startet bergverksdrifter flere steder i fylket. Selv om sysselsettingen i primærnæringene har gått kraftig tilbake siden andre verdenskrig, er disse fortsatt av stor betydning i mange kommuner.

Etter 1945 fikk Nordland en storstilt utbygging av industri, i første rekke basert på utnyttelse av vannkraft og mineralske råstoffer, men denne utbyggingen var stort sett avsluttet på 1970-tallet. Siden har sysselsettingen i deler av industrien gått til dels betydelig tilbake.

Parallelt med nedgangen i primærnæringene og industrien har de tjenesteytende næringene fått en stadig økende andel av de yrkesaktive i Nordland. En stor del av veksten i disse næringene har falt på Bodø som administrasjons-, kommunikasjons- og utdanningssenter i fylket og avspeiles i byens betydelige økning i andelen av fylkets folkemengde. Etter 1980-årene er det lagt til rette for utvikling av en del statlig tjenesteyting i enkelte andre av de større tettstedene i Nordland, blant annet i Brønnøysund, Mo i Rana, Sortland og Narvik. I 2023 utgjorde de tjenesteytende næringenes samlede andel av sysselsettingen i Nordland 74,2 prosent mot 77,4 prosent i hele landet.

Jord- og skogbruk

Under Lofotfisket kommer fiskere fra hele kysten av Norge til Lofoten, og det blir fullt i havnene. Slik så det ut i Svolvær havn i mars 1956.

Nordland har 544 611 dekar jordbruksareal i drift (2023). De små, tungdrevne og avsidesliggende brukene i fylket er i flere tiår blitt nedlagt i atskillig utstrekning, noe som har bidratt til en økning både i gjennomsnittlig bruksstørrelse og i tallet på store bruk. Nordland har på denne bakgrunn i dag en større gjennomsnittlig bruksstørrelse enn landet som helhet, og i 2023 var jordbruksarealet i drift per bruk 306 dekar i Nordland mot 262 dekar i landet som helhet. Av brukene i Nordland med over fem dekar jordbruksareal hadde samme år 77 prosent over 100 dekar mot 68 prosent i landet som helhet.

Noen av de beste jordbruksområdene finnes på Sør-Helgeland. Her kan det så vidt dyrkes korn, men dette betyr lite økonomisk. Lav sommertemperatur begrenser jordbruket i Nordland til hovedsakelig gressproduksjon og beitemark. Grønnsaksproduksjonen er liten, men på de fleste bruk dyrkes det litt poteter. Husdyrhold er viktigst, først og fremst av storfe og sau. Mens fylket har 5,5 prosent av landets jordbruksareal i drift, har det 6,5 prosent av storfeholdet og 8,2 prosent av saueholdet (2023). Det holdes også noe geit i Salten og Lofoten.

Av den produktive skogen i Nordland på 4182 kvadratkilometer i 2022 var snaut halvparten barskog og noe over dette løvskog, hovedsakelig bjørk. Gran har sin naturlige utbredelse nordover til Saltfjellet, lenger nord består barskogen stort sett av furu. Dagens skogbruk er konsentrert til skogbygdene på indre Helgeland og i Salten og er særlig viktig i kommunene Grane og Hattfjelldal. I Nordland utgjorde avvirkningen for salg 223 000 kubikkmeter i 2023, noe som er rundt 95 prosent av den årlige tilveksten i fylkets skoger. Det er ikke treforedlingsindustri i Nordland, men det finnes en del sagbruk og trebearbeidende industri, først og fremst i de indre bygdene sør i fylket, blant annet Nesbruket ved Mosjøen og trevareindustri i Grane og Hattfjelldal.

Fiske

Fiskeoppdrettsanlegg i Ballangen, Nordland.

Tidligere var yrkeskombinasjonen jordbruk/hjemmefiske med deltakelse i lofotfisket om vinteren den viktigste næringen i kystbygdene. Etter hvert har antall fiskere blitt betydelig redusert, samtidig som fiske er blitt ene-/hovedyrke for en stadig større del av fiskerne, i 2023 for 87 prosent av de i alt 2224 fiskerne registrert i Nordland. I 1960 var det til sammenligning registrert i alt 13 600 fiskere i fylket. Nordland er det fylke som har flest fiskere; i 2023 utgjorde fiskerne i Nordland 20,6 prosent av de registrerte fiskerne i hele landet. Fiske er av særlig betydning i Lofoten, Vesterålen og stedvis på Helgeland. Fiskeflåten i Nordland består som ellers på kysten av vesentlig små fartøyer; i 2023 var 29 prosent av dem mindre enn ti meter lange, og bare elleve prosent var mer enn 20 meter lange.

Norsk-arktisk torsk er det viktigste fiskeslag, og i 2023 utgjorde fangsten av torsk og lignende arter 61 prosent av den samlede førstehåndsverdien av den ilandbrakte fangsten i fylket på i alt 4871 millioner kroner. Viktigst i denne sammenheng er lofotfisket i februar–april. Kystfiske etter sild og sei og av lignende arter er også viktig og utgjorde 27 prosent av førstehåndsverdien av den ilandbrakte fangsten i Nordland i 2023, mens ringnotflåten og ferskfisktrålerne særlig fisker utenfor Finnmark og i Barentshavet. Fisket skaper en rekke arbeidsplasser på land, blant annet ved produksjon av tørrfisk, frossenfisk, produksjon av fiskefilet og fiskemat, sildolje og sildemel.

Nordland er landets viktigste fylke etter verdien av fisk slaktet ved fiskeoppdrettsanleggene. I 2022 ble det slaktet fisk til en verdi av 24 842 millioner kroner ved anleggene i fylket, noe som dette året utgjorde 22,9 prosent av verdien av slaktet fisk ved slike anlegg i hele landet. Det aller meste av oppdrettsfisken ved anleggene i Nordland er laks.

Industri og bergverk

Den nedlagte gruvebyen Jakobsbakken ved Sulitjelma i Fauske.

Industri og bergverk domineres av tre bransjer: produksjon av nærings- og nytelsesmidler, særlig fiskeforedling, verkstedindustri og produksjon av metaller. Disse tre bransjene hadde 2023 henholdsvis 29, 23 og 12 prosent av de sysselsatte i industrien i fylket. Viktigst innen verkstedindustrien er maskin- og metallvareindustrien med henholdsvis 13 og sju prosent av industriens sysselsetting i 2023.

Fiskeforedlingen, som har store sesongvariasjoner, finnes særlig i Lofoten, Vesterålen og deler av Salten. Viktigste bedrifter innen metallindustrien, som er basert på elektrisk kraft, er Mosjøen Aluminiumverk og Elkem ASA Salten Verk i Sørfold (ferrosilisium), samt jern- og stålindustrien i Mo i Rana basert på skrapmetall. Norsk Jernverk i Mo i Rana ble nedlagt i 1996.

Den største av de øvrige industribransjene i Nordland målt etter sysselsetting er bergverk som har ni prosent av fylkets industrisysselsetting; dette er den høyeste andelen i denne bransjen blant fylkene i Norge. Av bergverkene merkes Rana Gruber i Dunderlandsdalen som utvinner jernmalm. Det utvinnes for øvrig en rekke ikke-metalliske mineraler ved flere bergverk; det er blant annet en talkgruve i Rana, kvartsittbrudd i Gildeskål, dolomittbrudd i Sørfold og Ballangen og kalksteinsbrudd i Tysfjord som benyttes av sementindustrien der. To av de mest kjente, tradisjonelle bergverkene i Nordland er relativt nylig nedlagt, Bleikvassli Gruber i Hemnes i 1998 og Sulitjelma Gruber i Fauske i 1991. Andre viktige industribransjer i fylket er gummi-, plast- og mineralsk industri med sju prosent og trelast-/trevareindustri og kjemisk/farmasøytisk industri som begge har seks prosent av de industrisysselsatte (2023).

Etter sysselsetting er Rana den største industrikommunen selv etter nedleggelsen av koksverket og den malmbaserte driften i jernverket. Også Vefsn er en betydelig industrikommune, likeledes Bodø. Narvik står i en spesiell stilling som lagringssted og utskipningshavn for jernmalm fra de nordsvenske malmgruvene.

Industrien for øvrig er preget av små bedrifter i en rekke bransjer, alt etter lokalt råstoff og lokale tradisjoner. Som erstatning for tapte industriarbeidsplasser har fylket de senere tiårene fått en del statlige arbeidsplasser, blant annet Brønnøy (Brønnøysundregistrene) og Rana (avdeling av Nasjonalbiblioteket og Statens innkrevingssentral).

Energi

Elektrisitetsforsyning formidles gjennom distribusjonsnett som eies av blant annet Helgeland Kraft A/L, Bodø Energi AS, Lofotkraft I/S og Nordkraft. Overføringsnettet og hovedfordelingsnettet i fylket eies av Statnett SF og noen større kraftforetak.

Det er utbygd i alt 177 større og mindre vannkraftverk i fylket per 2023. Disse har en samlet maskininstallasjon på 4000 MW og en beregnet midlere årsproduksjon på 17 347 GWh; dette utgjør henholdsvis 11,9 og 12,7 prosent av landets vannkraftproduksjon.

Nordlands vannkraftproduksjon i 2023 målt som beregnet midlere årsproduksjon (GWh) fordeler seg med vel 60 prosent på Helgeland, 27 prosent på Salten, 12 prosent på Ofoten og mindre enn en prosent i alt på Lofoten/Vesterålen. Største enkeltverk etter GWh (2023) er: Svartisen (2424), Rana (2211), Nedre Røssåga (2050) og Skjomen (1341).

Den utbygde vindkraften i Nordland begrenser seg til fire vindmølleparker med en samlet beregnet midlere årsproduksjon på 1855 GWh hvorav 71 prosent på Øyfjellet vindmøllepark i Vefsn (2024).

Turisme og nasjonalparker

Bodø er fylkeshovedstaden og største byen i Nordland, og det viktigste samferdselsknutepunktet, med flyplassen, Hurtigruta og hurtigbåter både sør- og nordover.

Topografien har ført til at fylkets to livsnerver for landverts transport, Nordlandsbanen og E6, på lange strekninger går parallelt i innlandet. Her ved Røkland i Saltdal går jernbanen til venstre og E6 til høyre for Saltelva, og i bakgrunnen til høyre skimtes brua som fører E6 tilbake til vestbredden

Turismen spiller en betydelig rolle i mange områder av Nordland. Særlig er det den vakre og svært varierte naturen i fylket som trekker, ikke minst den en finner langs kysten med ville og til dels bredekte fjell og dypt innskårne fjorder og med en mange steder omfattende strandflate med en skjærgård bestående av et utall øyer, holmer og skjær utenfor. I innlandet er det vakre dal- og skogtrakter og omfattende fjellområder med flere av Norges største breer og Nord-Norges høyeste fjell (Oksskolten, 1916 meter over havet).

Blant de mange og svært varierte attraksjonene som trekker turister til fylket, kan nevnes: Saltstraumen ved Bodø som er verdens sterkeste tidevannsstrøm og Moskstraumen (Moskenesstraumen) sør for Moskenesøya i Lofoten, midnattsolen som kan ses fra Nesna og nordover, nordlyset, de mange fuglefjellene, polarsirkelen, som krysser Nordland over øya Hestmona på kysten og over Saltfjellet i innlandet, Norges største kalksteinsgrotte i Rana nordøst for Mo og en rekke idylliske fiskevær, mange med rorbuutleie (blant annet i Lofoten og Vesterålen); noen av disse har også tilbud om fisketurer på havet og hvalsafarier. Og blant attraksjonene i Nordland må ikke minst nevnes Vegaøyenes kulturlandskap som er innskrevet i UNESCO’s verdensarvprogram.

Nordland har i alt ni nasjonalparker fordelt med to på Helgeland, fem i Salten og to i Lofoten. Disse er (regnet fra sør):

• Børgefjell omfatter et fjellområde på begge sider av grensen mot Trøndelag og strekker seg østover til svenskegrensen
• Lomsdal-Visten omfatter et fjord- og fjellområde på Sør-Helgeland, mellom fjordene Visten og Velfjord i vest og Eiterådalen i øst
• Saltfjellet-Svartisen mellom Beiardalen i vest og E6 og Nordlandsbanen på Saltfjellet i øst. I sør strekker nasjonalparken seg lenger mot vest og inkluderer hele Svartisen
• Junkerdal er en sidedal mot øst fra Saltdalen, og nasjonalparken av samme navn omfatter fjellområdet fra dalen nordover nesten til Sulitjelma og har østgrense mot Sverige
• Rago ligger øst for Sørfolda, mellom Løytadalen i sør og Langvatnet i nord og med østgrense mot Sverige med fjellet Rago som grensefjell
• Sjunkhatten ligger nordøst for Bodø og avgrenses i nord og øst av Nevelsfjorden/Sørfolda, i sør av tinderekken Kvalhornet-Kistrandstindan-Mjønestindan
• Láhko ligger nordøst for Glomfjorden, mellom Sokumvatnet i nord og Storglomvatnet i sør, og med grense mot Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark i øst
• Lofotodden omfatter yttersiden (vestsiden) av Moskenesøya, fra nordspissen av øya til Lofotodden i sør
• Møysalen ligger på sørvestre del av Hinnøya og omfatter. fjelltraktene rundt innerste del av Innerfjorden/Øksfjorden

Nordland har i alt 304 hoteller og andre lignende overnattingsbedrifter (blant annet pensjonater, campingplasser, hyttegrender og vandrerhjem); disse har til sammen 1,34 millioner gjestedøgn, henholdsvis 11,0 prosent av virksomhetene og 5,3 prosent av gjestedøgnene i disse virksomhetene i hele landet (2023). Disse tallene viser at Nordland har mange, men gjennomgående små overnattingsbedrifter. Fylkets andel av landets gjestedøgn er økende.

Samferdsel

Et malmtog fra Kiruna passerer Bjørnfjell stasjon. Ofotbanen er den banestrekningen i landet som frakter mest gods - 20 millioner tonn per år.

Den siste gjenværende fergestrekningen på E6 er forbindelsen Bognes-Skarberget som krysser Tysfjorden vel fem kilometeter innenfor munningen.

De geografiske og topografiske forholdene i Nordland har, sammen med den spredte bosetningen, skapt vanskelige betingelser for kommunikasjonene i store deler av fylket. For en rekke mindre steder må kommunikasjonsforholdene fortsatt betegnes som lite tilfredsstillende.

Sjøtransporten har tradisjonelt vært ryggraden i samferdselen i Nordland. Hurtigruten er viktigste transportmiddel på kysten og anløper daglig ti større steder i fylket (regnet fra sør): Brønnøysund, Sandnessjøen, Nesna, Ørnes, Bodø, Stamsund, Svolvær, Stokmarknes, Sortland og Risøysund. Det er en rekke lokalbåtruter i fylket; disse er siden 1970-årene i stor grad blitt drevet med hurtigbåter. Likeledes har fylket en rekke bilferger som sammen med lokalbåtrutene og noen regionale ekspressbåtruter, også kystgodsruter, sørger for den øvrige kysttransporten. Blant de regionale ekspressbåtrutene, kalt Nordlandsekspressen, merkes rutene Bodø–Svolvær og Sandnessjøen–Bodø.

E6 passerer gjennom indre del av fylket fra sør til nord, med en fergestrekning, Bognes–Skarberget over Tysfjorden. I søndre del av fylket går fylkesvei 17 (Kystriksveien i Nordland) parallelt med E6 mellom Steinkjer i Trøndelag og Bodø. Fylkesvei 17 har status som Nasjonal turistvei og har siden slutten av 1970-årene blitt betydelig utbygd med kortere og færre fergestrekninger, og per 2024 har veien seks fergestrekninger Steinkjer–Bodø mot ti, til dels svært lange, i 1975.

Kong Olavs vei E10 fører fra E6 i Bjerkvik i Narvik vestover til Å i Moskenes; fra 2007 er den fergefri (Lofast). Fra Trældal like nord for Narvik fører E10 østover til Kiruna og Luleå; mellom Bjerkvik og Trældal følger E6 og E10 samme trasé. E10 har vest for Fiskebøl på Austvågøya status som Nasjonal turistvei. Slik status har også fylkesvei 974/976 langs vestsiden av Andøya mellom Risøyhamn og Andenes.

Nordland har i tillegg til E10 tre andre mellomriksveier til Sverige: en fra Trofors på E6 i Grane via Hattfjelldal (riksvei 73), en fra E6 i Mo i Rana over Umbukta (E12) og en fra E6 i Saltdalen via Graddis i sidedalen Junkerdalen (Riksvei 77; Graddisveien).

Over Vestfjorden går forbindelser til fastlandet med ferge fra Lødingen til Bognes (riksvei 85) og fra Svolvær til Skutvik (fylkesvei 81) og Moskenes/Værøy/Røst–Bodø. Fra E6 i søndre og midtre del av Nordland fører viktige veier til byene ved kysten: Fylkesvei 78 fra Vasselv i Grane til Brønnøysund, fylkesvei 78 fra Mosjøen til Leirosen i Leirfjord hvorfra fylkesvei 17 til Sandnessjøen, samt riksvei 80 fra Fauske til Bodø.

Med unntak av strekningen mellom Mosjøen og Bjerka i Hemnes følger Nordlandsbanen og E6 i store trekk samme trasé nordover til Fauske; herfra fører jernbanen nordsiden av Skjerstadfjorden vestover til endestasjonen Bodø. Ofotbanen (elektrisk drift) fra Narvik står i forbindelse med det svenske jernbanenettet og er særlig viktig for malmtransporten. Den har daglige persontrafikkforbindelser til Stockholm og Göteborg og godstransport fra/til Oslo-området via Sverige.

Nordland har gode flyforbindelser. Det er stamruteflyplasser i Bodø (Bodø lufthavn, Bodø) og Evenes (Harstad/Narvik lufthavn, Evenes), Dessuten har fylket en rekke kortbaneflyplasser (regnet fra sør): Brønnøysund lufthavn, Brønnøy, Sandnessjøen lufthavn, Stokka, Mosjøen lufthavn, Kjærstad, Mo i Rana lufthavn, Røssvoll, Røst lufthavn, Røst, Leknes lufthavn, Leknes, Svolvær lufthavn, Helle, Narvik lufthavn, Framnes, Stokmarknes lufthavn, Skagen og Andøya lufthavn, Andenes. I tillegg har Værøy helikopterflyplass (Værøy helikopterhavn).

Administrasjon og skoler

Bodø er sete for fylkesmannens og fylkeskommunens administrasjon, likeledes for biskopen i Sør-Hålogaland.

Det er 19 fylkeskommunale videregående skoler i fylket, inkludert en fagskole, en skole knyttet til ulike helseinstitusjoner i fylket og en nettskole; noen av skolene har filialer på mindre steder. Det er fire folkehøyskoler i fylket hvorav en kristen og en pensjonistskole.

Nord Universitet med hovedsete i Bodø ble etablert i 2016. Universitetet bygger på virksomheten ved Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag og har fem fakulteter inkludert handelshøyskole. Undervisningen gis per 2024 på åtte ulike steder fra Stjørdalshalsen i sør til Stokmarknes i nord, samt som digitalundervisning.

Fylket har to sykehusforetak med syv somatiske avdelinger, i henholdsvis Bodø, Sandnessjøen, Mosjøen, Mo i Rana, Narvik, Gravdal i Lofoten og Stokmarknes i Vesterålen. Det er psykiatriske avdelinger i Bodø og Narvik.

Nordland har tre konsoliderte museumsenheter som har avtaler med 37 av fylkets 41 kommuner: Museum Nord (dekker Lofoten, Vesterålen og Ofoten), Nordlandsmuseet (dekker Salten) og Helgeland museum (dekker området sør for Saltfjellet). Fylkeskommunen og Nordlandsmuseet har avtale om drift av Hamsunsenteret i Hamarøy.

Basert på 2023-tall er fylkets åtte største aviser (inkludert nettaviser): Avisa Nordland (Bodø), Rana Blad (Mo i Rana), Bladet Vesterålen (Sortland), Fremover (Narvik), Lofotposten (Svolvær), Helgelendingen (Mosjøen), Vesterålen Online (Sortland) og Brønnøysunds Avis (Brønnøysund). Det gis i tillegg ut 14 lokalaviser i fylket, fem på Helgeland, tre i både Salten, Lofoten og Vesterålen. NRK har distriktskontor i Bodø, lokalkontor i Mo, Narvik og Sortland.

Nordland fylke som har 41 kommuner, svarer til Sør-Hålogaland bispedømme i Den Norske Kirke og består av åtte prostier med i alt 86 sogn.

Nordland omfattes av tre tingrettsdistrikter: Helgeland med 17 kommuner, Salten og Lofoten med 16 kommuner og Midtre Hålogaland med 15 kommuner hvorav åtte i Nordland (Narvik, Lødingen, Evenes, Sortland, Hadsel, Andøy, Bø og Øksnes) og sju i Troms (Salangen, Lavangen, Gratangen, Harstad, Kvæfjord, Tjeldsund og Ibestad).

Nordland utgjør ett politidistrikt med unntak av Bindal, som hører til Trøndelag politidistrikt, og med tillegg av Gratangen i Troms fylke.

Navn og fylkesvåpen

Navnet Nordland (Nordlandene) ble fra gammelt brukt om hele den nordligste delen av landet. I forbindelse med innføringen av eneveldet i 1661 ble Nordlands amt opprettet bestående av de nåværende Nordland og Troms fylker. Fra 1766, etter utskilling av Troms som eget fylke (Tromsø Amt), ble betegnelsen Nordland (Nordlands Amt) brukt bare om det som senere ble Nordland fylke, det vil si bare den sørligste tredjedelen av det som opprinelig utgjorde Nordlandene.

Samiske navn på Nordland er Norlánnda (lulesamisk), Nordlaante (sørsamisk) og Nordlánda (nordsamisk).

Fylkesvåpenet, som ble godkjent i 1965, har en svart båt med mast og råseil mot en gull bakgrunn. Dette gjengir den tradisjonelle nordlandsbåten.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (9)