Andreas Munch – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Andreas Munch

Født

19. oktober 1811, Christiania (nå Oslo)

Død

27. juni 1884, Vedbæk, (utenfor København) Danmark

Virke

Forfatter

Familie

Foreldre: Residerende kapellan, senere biskop Johan Storm Munch (1778–1832) og Else Petronelle Hofgaard (1790–1879).

Gift 1) 24.5.1844 i Christiania med Charlotte Amalie Juul (27.9.1824–20.4.1850), datter av kjøpmann Jacob Bentzen Juul (død 1842) og Inger Margrethe Finckenhagen; 2) 10.10.1865 i Borbjerg, Danmark med Anna Marie Amalie Raben (1.12.1832–24.2.1905), datter av biljardholder Svend Nordberg og Erikke Lund (adoptivforeldre: hoffjegermester, kammerherre Gregers Christian lensgreve Raben til Christiansholm, død 1875, og Anna Margrethe Lund, død 1851).

Bror av Johan Storm Munch (1827–1908; se NBL1, bd. 9); fetter av Peter Andreas Munch (1810–63); farbror til Kristine Munch (1873–1959); filleonkel (fars fetter) til Edvard Munch (1863–1944).

Andreas Munch

Andreas Munch

Andreas Munch

Portrett ca. 1865.

Andreas Munch var en norsk redaktør og forfatter av dikt og dramaervers. Han var redaktør av Intelligenspartiets organ Den Constitutionelle fra 1841 til 1846. Forfatterskapet er knyttet til en overgangsfase mellom romantikk og realisme på 1800-tallet. I 1850-årene ble han hyllet som Norges betydeligste dikter, men noen få år senere ble han stilt i skyggen av IbsenBjørnson-generasjonen. I sin nære tilknytning til Danmark fremtrer Munch som en siste representant for den dansk-norske felleslitteraturen fra tiden før 1814.

Av Munchs produksjon har bare noen få enkeltdikt overlevd i norsk sangtradisjon opp mot vår tid. Det gjelder først og fremst Der ånder en tindrende sommerluft, hans dikt til Adolph Tidemands og Hans Gudes maleri Brudeferden i Hardanger, med melodi av Halfdan Kjerulf. Også hans studentsang Helligt er Studentens Kald overlevde lenge, særlig i forbindelse med immatrikuleringshøytidelighetene ved Universitetet i Oslo. Ved 200-årsjubileet for hans fødsel ble det utgitt en diktsamling, Dikt i utvalg (2011).

Bakgrunn

Munch var født inn i en fremtredende embetsmannsfamilie. Sine første år tilbrakte han i Sande i Vestfold, så fulgte noen år i Christiania, inntil faren i 1823 ble utnevnt til biskop i Kristiansand, der Munch kom til å oppleve sine grunnleggende ungdomsår. Han tok examen artium i 1830 og bedrev et par år uavsluttede studier – først teologi, deretter jus. I 1832–1845 livnærte han seg som kopist i Finansdepartementet, og i 1841–1846 var han redaktør av Intelligenspartiets organ Den Constitutionelle, uten at han selv synes å ha tatt aktivt del i brytningene i studentverdenen mellom «intelligensen» og «norskhetspartiet».

Allerede tidlig trådte de konstituerende trekkene i Munchs karakter frem. Selv talte han om «et sært Tungsind» og «Eensomhedens triste, tunge Last». I sin selvbiografi forteller han om «den særegne Sjælesygdom», som han i skoletiden i Kristiansand «ikke var langt fra at bukke under for», og i Den Eensomme. En Sjælehistorie skildrer han sin sykdomshistorie i «dens yderste Konsequentser».

Forfatterskap

Tidlig forfatterskap

Munch debuterte i 1836 med diktsamlingen Ephemerer, og med det historiske dramaet Kong Sverres Ungdom seiret han året etter i konkurransen om et skuespill til innvielsen av Christiania Theaters nye bygning, men stykket kom helt i skyggen av bruduljen omkring Henrik Wergelands Campbellerne.

Dikt om reiser og sorg

Ved sitt ekteskap med kjøpmannsdatteren Charlotte Amalie Juul i 1844 ble Munch økonomisk uavhengig og la i 1846–1848 ut på en toårig dannelsesreise til Frankrike, Italia, Sveits og Tyskland sammen med sin hustru og to sønner. Denne reiseopplevelsen har satt spor i hans betydeligste diktsamlinger, Digte, gamle og nye, Billeder fra Nord og Syd og Nye Digte. Det var et knusende slag da hans kone og en av sønnene døde i 1850. Sorgen ser ut til å ha utløst en religiøs fordypelse man merker i diktsamlingen Sorg og Trøst. Fra og med denne boken ville han – som han et sted kaller seg – være en «æsthetisk Lutheraner».

Høydepunkt

1850- og 1860-årene betegner høydepunktet i Munchs karriere. I 1858 fikk han statens reisestipend, i 1860 ble han hedret med vårt lands første diktergasje og i 1866 fikk han professortittel uten forelesningsplikt og ble overøst av den svensk-norske unionskonges gunstbevisninger som regimets uoffisielle «poeta laureatus», også kjent utenfor Skandinavia gjennom tyske og engelske oversettelser.

I 1850 hadde Munch fått en stilling som amanuensis (lesesalsinspektør) ved universitetsbiblioteket i Christiania, samtidig som han samlet sin produksjon omkring en av samtidens motesjangere, det historiske drama. Det dreier seg om to «kristelige Tragedier», Salomon de Caus og femaktsdramaet Lord William Russell, den nasjonalhistoriske enakteren En Aften på Giske og femaktstragedien Hertug Skule, som uheldigvis kom ut 1864, samme år som Henrik Ibsens gjennombruddsdrama om samme emne, Kongsemnerne. Sammenligningen falt ikke ut til Munchs fordel, og fra da av kom Munch som dramatiker til å leve i skyggen av Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson.

Kamp mot realismen

På stipendreisen 1858–1859 ble Munch rammet av en ny tragedie, da også hans gjenlevende sønn døde i Nice. De følgende årene tilbrakte han det meste av sin tid på rastløse reiser. På en av disse ble han kjent med danske Amalie Raben og giftet seg med henne i 1865. Bortsett fra et kortere opphold i Norge levde Munch resten av sitt liv i et storborgerlig miljø i Danmark, om vinteren i København og om sommeren i ekteparets villa i Nysted på Lolland. Et levende inntrykk av miljøet gir en brevsamling som ekteparets datter, Anna E. Munch, gav ut i 1954.

Mens Munch stadig fortsatte å produsere verker innenfor forskjellige sjangere, kjempet han en håpløs kamp mot realismen i litteraturen og venstredemokratiet i politikken. I sin dagbok noterte han: «Virkeligheden er Løsenet nu. Vel – men hvorfor kun den stygge?»

Utmerkelser

Portretter

Verk

Skuespill

Diktsamlinger, enkeltdikt og prosatekster (utvalg)

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Faktaboks

Andreas Munch

Historisk befolkningsregister-ID

pd00000012818921

Kommentarer