Armenias samtidshistorie – Store norske leksikon (original) (raw)
Den armenske parlamentsbygningen i hovedstaden Jerevan, foto fra 2009.
Armenias samtidshistorie er landets historie etter selvstendigheten i 1991. Fra 1922 til 1991 var Armenia en del av Sovjetunionen. Armenia erklærte seg som uavhengig stat 21. november 1991. Da Sovjetunionen ble endelig oppløst i desember samme år, ble Armenia medlem av det nye Samveldet av uavhengige stater.
- For å lese om tiden før 1991, se Armenias historie.
Selvstendighet
Som selvstendig stat har Armenia forsøkt å utvide sin handel med andre land i området. Næringslivet har også i stor grad blitt privatisert. Landet har siden selvstendigheten hatt store økonomiske problemer. Ved mange fabrikker er produksjonen stanset helt opp, og arbeidsledigheten er svært høy. En stor del av landets økonomi regnes som «svart» og er i hendene på organiserte kriminelle.
1990-årene
Nagorno-Karabakh-konflikten
Armenske soldater under Nagorno-Karabakh-krigen.
Robert Kotsjarjan var president i Armenia i 1998–2008.
I 1988 startet Armenias konflikt med naborepublikken Aserbajdsjan om området Nagorno-Karabakh, et selvstyrt område innen Aserbajdsjan der tre fjerdedeler av befolkningen er armenere. Konflikten startet som et opprør blant armenerne i Nagorno-Karabakh med krav om frigjøring fra Aserbajdsjan og tilslutning til Armenia.
Konflikten om Nagorno-Karabakh ble tilspisset i 1992–1993. Tidlig i 1992 tok Armenia kontroll over en korridor mellom Nagorno-Karabakh og Armenia. Etter en aserbajdsjansk motoffensiv senere på året, tok Armenia i 1993 full kontroll over både Nagorno-Karabakh og et større, aserbajdsjansk landområde rundt. I 1994 ble det inngått våpenhvile mellom Armenia og Aserbajdsjan, men konflikten blusset opp igjen i 1997. Konflikten antas å ha kostet rundt 30 000 menneskeliv.
Levon Ter-Petrosian, som hadde vært president siden selvstendigheten, ble gjenvalgt i 1996, men trakk seg i 1998 etter heftige protester mot hans forsøk på kompromiss med Aserbajdsjan over Nagorno-Karabakh. Statsminister Robert Kotsjarjan, tidligere kommunistleder og «president» i Nagorno-Karabach, overtok som Armenias nye president. I oktober 1999 ble den nye statsministeren, Vazgen Sarkisjan, skutt og drept av en væpnet bande sammen med sju andre politikere i nasjonalforsamlingen.
økonomiske reformer
Armenia ble i 1993 rammet av den russiske seddelreformen, da alle gamle russiske sedler ble gjort ugyldige. På høsten undertegnet landet en avtale om valutaunion med Russland og fire andre tidligere sovjetrepublikker, men senere på året ble det likevel innført en egen armensk valuta, dram.
Et økonomisk reformprogram ble vedtatt i 1994. Programmet ble utarbeidet i forståelse med Det internasjonale valutafond (IMF) og omfattet blant annet tiltak for friere prisdannelse, stabilisering av valutaen og økt takt i privatiseringen. I 2001 ble Armenia fullt medlem av Europarådet. Vladimir Putin kom samme år på besøk som første russiske president siden selvstendigheten, undertegnet en tiårig økonomisk samarbeidsavtale og en avtale om utvidet bruk av en russisk militærbase.
2000-årene
President Robert Kotsjarjan ble i mars 2003 gjenvalgt for en ny femårsperiode. Ved parlamentsvalget samme år vant presidentens tilhengere de fleste plassene. Valgene ble kritisert av internasjonale valgobservatører. I august ble dødsstraffen opphevet etter vedtak i nasjonalforsamlingen. Presidenten omgjorde straffen for 42 dødsdømte til livsvarig fengsel.
I mars 2007 døde statsminister Markarian og forsvarsminister Serzh Sarkisian ble av presidenten utnevnt til ny statsminister. Ved presidentvalget i februar 2008 fikk Sarkisian i overkant av 50 prosent av stemmene og vant dermed valget. Både opposisjonen og internasjonale observatører hevdet at det var uregelmessigheter ved valget og det var sterke protester mot myndighetene. Politiet gikk til aksjoner og presidenten utropte unntakstilstand i landet.
Striden om Nagorno-Karabakh er det viktigste spørsmålet i armensk utenrikspolitikk og også avgjørende for den innenrikspolitiske og økonomiske situasjonen. Konflikten med Aserbajdsjan har påført landet store økonomiske problemer og en vanskelig utenriksøkonomi, blant annet fordi grensene til Tyrkia og Aserbajdsjan har vært stengt siden krigen.