Aserbajdsjan – historie, språk, politikk – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Offisielt navn
Azärbayjan Respublikasi
Norsk navn
Aserbajdsjanske republikk
Også kjent som
engelsk Azerbaijan
Uttale
aserbajdsjˈan
Hovedstad
Baku (Baki)
Statsform
Republikk
Statsoverhode
Ilham Alijev
Statsminister
Ali Asadov
Landareal
82 646 km²
Totalareal
86 600 km²
Innbyggertall
10,1 millioner (nasjonalt estimat, 2021)
Offisielt/offisielle språk
Aserbajdsjansk
Religion
Islam
Nasjonaldag
28.mai
AZ
Valuta
Manat à 100 gobik
Flagg
Riksvåpen
Gruppe av stablede aserbajdsjanske hatter lagt ut på et bord.
Aserbajdsjan (mørkegrønt) ligger i Asia (lysegrønt).
Aserbajdsjan og naboland
Aserbajdsjan er en republikk i Asia, den østligste av statene i Kaukasia. Aserbajdsjan ligger ved vestbredden av Det kaspiske hav og grenser til Russland i nord, Iran i sør, Armenia i vest og Georgia i nordvest.
Aserbajdsjan omfatter også eksklaven Nakhitsjevan, som ligger mellom Armenia og Iran. Nakhitsjevan har også en grense på 17 kilometer mot Tyrkia i vest.
Aserbajdsjan hadde en kort periode som selvstendig stat i årene 1918–1920, og ble deretter innlemmet i Sovjetunionen. Da Sovjetunionen gikk i oppløsning i 1991, ble Aserbajdsjan igjen en selvstendig stat.
Aserbajdsjan har siden 1990-årene vært i konflikt med nabolandet Armenia om området Nagorno-Karabakh, som ligger i Aserbajdsjan, nær grensen til Armenia.
Den største folkegruppen er aserer, som er et tyrkisk folkeslag. Olje er den viktigste eksportvaren og drivkraften i økonomien. Produksjon av olje og gass har ført til en voldsom økonomisk vekst siden 1990-tallet.
Navnet Aserbajdsjan betyr opprinnelig «Ildens rike». Nasjonaldagen er 28. mai, etter dannelsen av den første aserbajdsjanske republikken på denne dagen i 1918.
Nasjonalsangen er Azərbaycan Marşı (Aserbajdsjans marsj). Musikken er skrevet av Uzeyir Hajibeyov (1885–1948) og teksten av Ahmad Javad (1892–1937). Den ble nasjonalsang da Aserbajdsjan var selvstendig i 1920, og gjenopptatt etter Sovjetunionens kollaps i 1992.
Geografi og miljø
Aserbajdsjan
Fjellet Shakhdag i Aserbajdsjan er en del av Kaukasus.
Aserbajdsjan ligger i Sør-Kaukasus, og siden Kaukasus danner grensen mellom Europa og Asia, er det et definisjonsspørsmål hvorvidt Aserbajdsjan ligger i Europa eller Asia.
I øst avgrenses landet av Det kaspiske hav. Med unntak av denne kystlinjen er Aserbajdsjan omgitt av fjell. I nord ligger fjellkjeden Store Kaukasus, og i vest, mot grensen til Armenia, ligger Lille Kaukasus.
Det høyeste punktet er fjelltoppen Basardüzü, som strekker seg 4466 meter over havet. Laveste punkt er kysten av Det kaspiske hav. Denne innsjøen ligger 28 meter under havoverflaten.
Klimaet er subtropisk. I sør er det mye nedbør, mens resten av landet er tørrere. Gjennomsnittstemperaturen i hovedstaden Baku er 4 °C i januar og 25 °C i juli.
Det lever 107 forskjellige pattedyrarter, 363 fuglearter og fisker i Aserbajdsjan. Den sjeldne jeyran-gasellen finnes bare i nasjonalparken Shirvan. Aserbajdsjan har mer enn 4500 planter, noe som gir landet den rikeste floraen av landene i Sør-Kaukasus.
Det kaspiske hav er svært forurenset av utslipp og lekkasjer fra oljebransjen. Baku, som er sentrum for Aserbajdsjans oljebransje, er en av verdens mest forurensede byer. Overdreven bruk av sprøytemidler og kunstgjødsel i sovjettiden har ødelagt mye av den dyrkbare jorda og forurenset drikkevannet.
- Les mer om Aserbajdsjans geografi.
Folk og samfunn
Med unntak av kystlinjen er Aserbajdsjan omgitt av fjell. I nord ligger fjellkjeden Store Kaukasus, og i vest, mot grensen til Armenia, ligger Lille Kaukasus.
91,6 prosent av innbyggerne er aserer (2009). De største minoritetene er lezginere (2,0 prosent), russere (1,3 prosent), armenere (1,3 prosent) og talysjer (1,3 prosent).
Aserbajdsjansk er offisielt språk, og snakkes av 92,5 prosent av befolkningen (2009). Andre språk er russisk (1,4 prosent har russisk som morsmål, men språket snakkes av langt flere) og armensk (1,4 prosent).
Aserbajdsjan har ingen offisiell religion, men 97 prosent av befolkningen er muslimer (med stor overvekt av sjiamuslimer). Rundt tre prosent er kristne (2020).
Forventet levealder er 77,4 år for kvinner og 71,1 år for menn (2022). 57,2 prosent av befolkningen bor i byer. Den største byen er hovedstaden Baku, som har 2,4 millioner innbyggere (2022).
- Les mer om Aserbajdsjans befolkning.
Stat og politikk
Regjeringsbygningen i Baku.
Aserbajdsjan er en republikk. Presidenten er statsoverhode, mens statsministeren er regjeringssjef. Presidenten og regjeringen har begge utøvende makt. Den lovgivende makten ligger hos presidenten og nasjonalforsamlingen.
Presidenten velges for perioder på fem år. Ilham Alijev har vært president siden oktober 2003. Han ble senest gjenvalgt som president 7. februar 2024.
Nasjonalforsamlingen har ett kammer, bestående av 125 representanter. Alle representantene velges fra enkeltmannskretser. Representantene sitter i perioder på fem år.
Øverste domstol er høyesterett. Det finnes også en grunnlovsdomstol, som har autoritet til å avgjøre tolkninger av grunnloven. Rettsvesenet er nominelt uavhengig, men myndighetene blir kritisert for å bruke domstolene til å straffeforfølge dissidenter.
Selv om Aserbajdsjan ifølge grunnloven er et demokrati, viser det sittende regimet mange autoritære trekk. Ilham Alijev etterfulgte sin far Hejdar Alijev, som døde i 2003 etter ti år som president.
Aserbajdsjan er medlem av blant annet FN og de fleste av FNs særorganisasjoner, Verdensbanken, Europarådet, OSSE og Organisasjonen for islamsk samarbeid. Landet deltok ved opprettelsen av Samveldet av uavhengige stater i 1991, men ble først medlem av organisasjonen i 1993. Aserbajdsjan inngikk i 1994 Partnerskap for fred-avtale med NATO.
- Les mer om Aserbajdsjans politiske system og Aserbajdsjans forsvar.
Hejdar Alijev var Aserbajdsjans ledende politiske skikkelse fra 1960-årene, og president i Aserbajdsjan i perioden 1993–2003.
Petroglyfene (billedskriften) fra steinalderen i Gobustan nasjonalpark i Aserbajdsjan er på UNESCOs verdensarvliste.
Forsvaret av Aserbajdsjans hovedstad Baku under første verdenskrig. Britiske og armenske soldater med en russisk kanon. August 1918.
De eldste tegnene på hominider i Eurasia finnes i Azykh-hulen i Aserbajdsjan. Redskaper som er funnet i hulen er antatt å være minst 700 000 år gamle.
En rekke sivilisasjoner og folkeslag har påvirket området som er dagens Aserbajdsjan. Den geografiske posisjonen mellom Europa, Asia og Midtøsten har ført til at området har vært underlagt en rekke forskjellige riker, og befolket av forskjellige folkeslag. Derfor har navn, språk og religion endret seg flere ganger opp gjennom historien.
På 900-tallet fvt. kom kaukasiske albanere (ikke relatert til dagens Albania) til området. Området ble en del av Persia rundt år 600 fvt., og zoroastrisme ble den dominerende religionen.
Aleksander den store erobret området i 330 fvt. I perioden 190–428 evt. var deler av området underlagt kongedømmet Armenia. På 100-tallet fvt. oppstod et albansk kongedømme (Kaukasisk Albania) som ble kristent på 300-tallet evt.
Araberne la området under seg på 600-tallet, og brakte med seg islam. På 1200-tallet kom mongolene. Deretter ble Aserbajdsjan en del av det persiske imperiet.
Moderne tid
Mot slutten av 1700-tallet begynte Russland å ekspandere sørover i Kaukasus. I 1799 inntok russerne Tbilisi i Georgia. Sjahen av Persia gikk til krig mot Russland for å gjenvinne Georgia, men endte med å også tape Dagestan og Aserbajdsjan til tsaren. En avtale fra 1828 førte til at den aseriske befolkningen ble delt mellom Persia og Russland.
I 1846 ble det funnet olje utenfor Baku. På begynnelsen av 1900-tallet ble halvparten av verdens olje produsert i Aserbajdsjan. Hovedsakelig var det europeiske investorer som tjente seg rike på oljen, mens lokale arbeidere levde i fattigdom. Forholdene for oljearbeiderne og de enorme klasseskillene i Aserbajdsjan førte til politiske og etniske motsetninger, og bidro til grobunnen for Den russiske revolusjon i 1917.
Etter revolusjonen ble Den demokratiske republikken Aserbajdsjan opprettet i 1918. Denne statsdannelsen ble kortlivet. Den røde armé invaderte i 1920, og opprettet Den sovjetiske sosialistrepublikken Aserbajdsjan. Under Josef Stalins terrorvelde i Sovjetunionen i 1930-årene ble mer enn 100 000 aserbajdsjanere drept eller sendt til arbeidsleirer.
Nagorno-Karabakh-konflikten
På 1980-tallet blusset det opp etniske gnisninger mellom armenere og aserer (aserbajdsjanere). Konfliktens kjerne var området Nagorno-Karabakh, som var et selvstyrt distrikt i Aserbajdsjan, nær grensen til Armenia. Flertallet av befolkningen i Nagorno-Karabakh var armenere, og mange ønsket at distriktet skulle bli en del av sovjetrepublikken Armenia.
Aserbajdsjan erklærte seg selvstendig i august 1991, og etter Sovjetunionens oppløsning ble republikken anerkjent som en selvstendig stat. Konflikten med Armenia var ikke løst, og i 1992 brøt det ut væpnet konflikt om Nagorno-Karabakh. Det ble inngått våpenhvile i 1994, men konflikten er fortsatt uløst. Armenia har de facto kontroll over Nagorno-Karabakh og aserbajdsjansk territorium rundt, mens stort sett hele den aseriske befolkningen har flyktet til andre deler av Aserbajdsjan. I september 2020 brøt det på ny ut voldsomme kamper mellom aserbajdsjanske og armenske styrker. Den aserbajdsjanske regjeringen i Baku tok tilbake kontroll over flere landsbyer rundt selve Nagorno-Karabakh. Det offisielle Armenia støttet de facto myndighetene i Nagorno-Karabakh.
Våpenhviler framforhandlet av blant annet Russland og USA ble raskt brutt, med mange drepte og skadde på begge sider som følge. Etter en blokade på ni måneder av Nagorno-Karabakh gjennomførte Aserbajdsjan en militær offensiv 19.–20. september 2023. Etter noen timer ga de armenske separatistmyndighetene opp kampen og overga seg. Dette førte til at minst 100 600 av de om lag 120 000 etniske armenere som var bosatt i Nagorno-Karabakh, flyktet til Armenia.
- Les mer om Aserbajdsjans historie.
Økonomi og næringsliv
Økonomisk aktivitet.
Historisk bakgrunn
Sjirvansjahpalasset i hovedstaden Baku er fra 1400-tallet.
En av rutene på Silkeveien gikk gjennom Aserbajdsjan, og historisk har handel spilt en viktig rolle i økonomien. Aserbajdsjan har opplevd en rask økonomisk vekst etter at landet ble selvstendig. I 2006 var veksten på 34,5 prosent, den høyeste i verden på det tidspunktet. Veksten falt til nesten null i 2011, men har deretter tatt seg opp igjen.
Den økonomiske situasjon
Aserbajdsjans bruttonasjonalprodukt (BNP) økte med 5,6 prosent i 2021 og utgjorde da 54,62 milliarder amerikanske dollar. Bruttonasjonalproduktet per innbygger var i 2021 høyere i Aserbajdsjan enn i Georgia og Armenia.
Aserbajdsjan er en stor produsent av olje og gass, og utbygging av offshoresektoren i Det kaspiske hav har vært den økonomiske drivkraften siden begynnelsen av 2000-tallet. Den 1278 kilometer lange rørledningen Baku–Tbilisi–Ceyhan, som transporterer olje fra Baku til Ceyhan ved den tyrkiske middelhavskyst, har siden 2006 gjort det mulig for Aserbajdsjan å eksportere olje uten å bruke Russland som transittland. 443 kilometer av rørledningen er i Aserbajdsjan, 249 kilometer i Georgia og 1076 kilometer i Tyrkia.
I tillegg til utvinning av hydrokarboner har Aserbajdsjan et landbruk som produserer bomull, frukt og grønnsaker. 55 prosent av Aserbajdsjan er dyrkbar mark. Landet har også noe utvinning av mineraler, blant annet aluminium, bly, jern og sink.
Utenrikshandel
De viktigste eksportvarene er petroleumsprodukter, som utgjør cirka 90 prosent av den totale eksporten. De viktigste handelspartnere er Russland, Italia, Tyrkia, Frankrike, Tyskland og USA.
Korrupsjon
Som i mange andre tidligere sovjetrepublikker, har landet en dårlig utviklet markedsøkonomi. Korrupsjon er utbredt. Landet var i 2023 nummer 154 av 180 land på Transparency Internationals Corruption Perception Index, mot nummer 128 av 180 land i 2021.
Det har også kommet fram dokumentasjon som tyder på at familien til president Ilham Alijev har skjulte interesser i Aserbajdsjans næringsliv. Blant annet er det blitt opprettet selskaper i skatteparadiser, eid av presidentens kone Mehridan Alijeva og parets to døtre.
- Les mer om økonomi og næringsliv i Aserbajdsjan.
Kunnskap og kultur
Barn begynner på skolen når de er seks år gamle. De første ni årene med skolegang er obligatorisk. Deretter kan elevene velge å fortsette med en toårig videregående skole.
Mediesektoren i Aserbajdsjan er i praksis under offisiell kontroll. En lov som trådte i kraft i februar 2022, legaliserer sensur. Papiraviser som hadde en kritisk holdning til regjeringen, er stengt. Det finnes ingen uavhengige fjernsyns- eller radiokanaler. Regjeringen gjør aktivt bruk av den statseide TV-kanalen i sin informasjonskampanje. De fleste uavhengige nettbaserte iranske nyhetssider, som Azadliq og Meyan TV, er basert i utlandet.
Nesten 90 prosent av landets befolkning har tilgang til internett (2024). Bruk av sosiale medier som Facebook og YouTube med kritikk av regjeringen er straffbart.
Myndighetene prøver å undertrykke de siste av de fortsatt uavhengige mediene, samt journalister som avviser selvsensur. Mange journalister er blitt utsatt for bestikkelser. Journalisters tilgang til informasjon er begrenset, og offentlige etater nekter ofte å svare på journalisters spørsmål. Lederen av journalistforbundet er oppnevnt av myndighetene, som gjør bruk av offentlige medier for å true kritikere med publisering av kompromitterende personopplysninger.
Samarbeid med utenlandske givere har vært forbudt siden 2014. Siden myndighetene kontrollerer reklamesektoren, kan ingen uavhengige medier operere i landet. Pro-statlige medier mottar på sin side kontantbonuser og offisielle subsidier.
Reportere uten grenser (RSF) rangerer Aserbajdsjan på plass nummer 164 av 180 land i pressefrihetsindeksen for 2024.
Aserbajdsjan har en lang litterær tradisjon. Dede Korkut er et sentralt episk verk for tyrkiske folkeslag, inkludert aserbajdsjanerne. Verket er en samling sagn og fortellinger. Historiene ble skrevet etter at tyrkerne konverterte til islam, men ble fortalt i mange generasjoner før det.
De viktigste dikterne i moderne tid er skuespillforfatteren Mirza Ahundzade (1812–1878) og i sovjetrepublikken Aserbajdsjan romanforfatteren Dsjafar Dsjabbarli (1899–1934) og poeten Samed Vurgun (1906–1956). Etter at Aserbajdsjan ble selvstendig, skiftet landet fra å bruke kyrillisk alfabet til et utvidet latinsk alfabet.
Eldre teater var preget av fortellertradisjoner som ble båret frem av sangere/musikere. Koskosa er en form for folkelige, teatrale spill. Et moderne teater ble grunnlagt av Mirza Fatali Akhundov (1812–1878), som skrev komedier i vestlig stil – de første i den islamske kulturkretsen – og ble oversatt til flere europeiske språk.
Tagiev-teateret og Mailov-teateret i Baku ble startet i andre halvdel av 1800-tallet. I 1922 ble et statlig dramateater grunnlagt, med status som Aserbajdsjans akademiske dramateater (GAT). Dramateateret i Sheki ble åpnet i 1975. Siden selvstendigheten har nyere teaterformer og dramaformer utviklet seg i landet.
Aserbajdsjansk folkemusikk er vanligvis en kombinasjon av sang og instrumenter, der vokalisten forteller en historie. Vanlige instrumenter er strengeinstrumenter som tar og oud, treblåseinstrumentet balaban og forskjellige rytmeinstrumenter.
Aserbajdsjansk populærmusikk er inspirert både av vestlige og lokale stilarter. Sangeren og låtskriveren Çingiz Mustafayev (født 1931) skrev «Gårsdagen er historie», Aserbajdsjans første raplåt, i 1983, noe som gjorde han til en hiphop-pioner i Sovjetunionen.
Aserbajdsjans filmhistorie går tilbake til 1898, da franskmannen Alexandre Michon (1858–1921) begynte å filme dagliglivet i Baku. I 1995 ble den aserbajdsjanske regissøren Rustam Ibragimbekov (1939–2022) tildelt Oscar for beste utenlandske film for Brent av solen.
Aserbajdsjan og Norge
Norges ambassade i Ankara er sideakkreditert til Baku, mens Aserbajdsjans ambassade i London dekker Norge. Nordmenn må ha visum for å reise til Aserbajdsjan.
Norges eksport til Aserbajdsjan utgjorde 337 millioner norske kroner (NOK) i 2023, mens importen beløp seg til 88 millioner NOK. Med dette hadde Norge i 2023 et overskudd i handelsbalansen med Aserbajdsjan på 249 millioner NOK.
Equinor
Statoil (dagens Equinor) etablerte seg i Aserbajdsjan i 1992.
Sammen med flere andre utenlandske selskaper undertegnet det norske selskapet en produksjonsavtale med det statlige aserbajdsjanske oljeselskapet (SOCAR) i 1994 i forbindelse med utviklingen av Azeri-Chirag-Gunashli-feltet, cirka 100 kilometer øst for Baku. Dette er det største oljefeltet i den aserbajdsjanske sektor av Det kaspiske hav. Equinors eierandel i dette feltet er på 7,27 prosent.
Fra terminalen Sangachal, 55 kilometer sør for Baku, blir oljen transportert i rørledning til Ceyhan i Tyrkia. I denne rørledningen (Baku-Tbilisi-Ceyhan pipeline), som ble operativ i 2006, har Equinor en eierandel på 8,71 prosent.
SOCAR og Equinor etablerte i 2020 et eget selskap, hvor hver av partene har 50 prosent, i forbindelse med utvinningen av olje på feltet Karabagh, 120 kilometer øst for Baku.
SOCAR og Equinor driver også leting etter olje på feltet Ashrafi-Dan-Ulduza-Aypara, 100–110 kilometer nordøst for Baku.
Aserbajdsjan var en viktig del av Equinors internasjonale portefølje i 30 år. I tredje kvartal 2023 hadde Equinor en samlet produksjon på litt over 25 000 fat oljeekvivalenter per dag i Aserbajdsjan. I desember 2023 ble all virksomhet solgt til SOCAR.