Arthur James Balfour – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Arthur James Balfour
fra 1922 1st Earl of Balfour
Uttale
bˈælfuə
Født
25. juli 1848, East Lothian, Skottland, Storbritannia
Død
19. mars 1930, Woking, Surrey, England, Storbritannia
Arthur James Balfour var en britisk konservativ politiker, som var medlem av parlamentet fra 1874 til 1905 og fra 1906 til 1922, og Storbritannias statsminister fra 1902 til 1905. Han er mest kjent som mannen bak Balfour-deklarasjonen i 1917 om et jødisk nasjonalhjem i Palestina.
Bakgrunn
Fra 1878 til 1880 var han privatsekretær hos sin onkel, Lord Salisbury, og i 1885 kom han inn i Salisburys regjering. I 1887 ble han minister for Irland, og i 1891 ble han det konservative partis leder i Underhuset. Han ble med i Salisburys tredje regjering 1895, og var statsminister 1902–1905, deretter opposisjonsfører til 1911.
Balfour-erklæringen
Da Lloyd George under første verdenskrig dannet sin store samlingsregjering, ble Balfour utenriksminister (1916–1919). Han utstedte i 1917 den berømte Balfour-deklarasjonen, som lovte jødene et «nasjonalhjem» i Palestina.
Senere år
Etter å ha undertegnet Versaillestraktaten trakk han seg tilbake fra stillingen som utenriksminister, men ble sittende i regjeringen 1919–1922. Som utenriksminister noen måneder i 1922 under Lord Curzons sykdom utarbeidet han den meget omtalte Balfour-note om Storbritannias politikk i spørsmålet om den interallierte krigsgjeld. 1922 gikk han som Earl Balfour over i Overhuset. Han var president (Lord Chancellor) i Overhuset 1925–1929.
Hans Chapters of Autobiography utkom 1930. Han var bror av zoologen Francis M. Balfour.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
Mackay, Ruddock F.: Balfour, intellectual statesman, 1985, isbn 0-19-212245-2
Balfour-deklarasjonen var en erklæring avgitt av den britiske utenriksminister Arthur Balfour 2. november 1917 i et brev til den engelske sionistlederen Walter Rothschild. Balfour gav her uttrykk for regjeringens støtte til tanken om «å opprette et nasjonalt hjem for jødene» i Palestina.
Storbritannias tidligere utenriksminister Arthur Balfour ble mottatt som en helt av de jødiske kolonistene da han besøkte Palestina i 1925, i forbindelse med åpningen av Det hebraiske universitetet i Jerusalems nye campus. Universitetet åpnet første gang allerede i 1918.