Arthur Wellesley Wellington – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Arthur Wellesley Wellington

før 1798 Arthur Wesley, fra 1814 Arthur Wellesley, 1st duke of Wellington og fyrste av Waterloo.

Iron Duke («jern-hertugen»)

Uttale

wˈeliŋtən

Født

1. mai 1769, Dublin, Irland

Død

14. september 1852, Kent, Storbritannia

Arthur Wellesley Wellington

Arthur Wellesley Wellington, 1st duke of Wellington. Portrettbyste. National Gallery, London.

Arthur Wellesley Wellington var en britisk offiser og politiker (tory). Han var hærfører for den britiske hæren under napoleonskrigene, hvor han sammen med Gebhard Blücher slo Napoleon Bonaparte og franskmennene i slaget ved Waterloo. Fra 1828 til 1830 var han Storbritannias statsminister.

Offiser

Wellington tjenestegjorde i Nederland under revolusjonskrigene, og senere i India under broren Richard Colley Wellesleys felttog. Han var guvernør i Mysore i India fra 1799 til 1805.

I 1807 deltok Wellington i den britiske ekspedisjonen mot København («flåteranet») under napoleonskrigene. I 1808 fikk han kommandoen over den britiske hæren i Portugal, og i 1809 rykket han inn i Spania. Etter stadige seire trengte han langsomt nordover og rykket i 1814 inn i Frankrike. Samme år ble han utnevnt til hertug av Wellington og feltmarsjall. Da Napoleon Bonaparte vendte tilbake fra Elba, ble Wellington sjef for en alliert hærstyrke, og 18. juni 1815 seiret han sammen med den prøyssiske marsjall Gebhard Blücher over Napoleon ved Waterloo.

I 1827 ble Wellington øverstkommanderende over den britiske hæren.

Politiker

I perioden 1828–1830 var Wellington sjef for en toryregjering som blant annet gav de britiske katolikkene fulle politiske rettigheter (1829), til tross for at han selv egentlig var skeptisk til katolsk emansipasjon. Fra 1834 til 1835 var han utenriksminister under sir Robert Peel, og fra 1841 til 1845 var han minister uten portefølje.

I innenrikspolitikken var «The Iron Duke» («jernhertugen») meget konservativ og bekjempet energisk alle reformforsøk fra whigpartiets side.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer