Avro Lincoln – Store norske leksikon (original) (raw)
Avro Lincoln var et britisk firemotors tungt bombefly. Det var en direkte videreutvikling fra bombeflyet Avro Lancaster.
Historie
Lincoln ble utviklet under andre verdenskrig med tanke på bruk i Stillehavet, og hadde blant annet bedre drivstoffkapasitet, større rekkevidde, større vingespenn og kraftigere motorer. Prototypen fløy første gang 9. juni 1944, og de første ble levert Royal Air Force fra august 1945. I alt ble 550 Lincoln produsert, hvorav 529 for Royal Air Force. 30 Lincoln ble eksportert til Argentina, hvorav 18 nye fly, hvor flytypen var i bruk fra 1947 til begynnelsen av 1960-tallet. I tillegg ble 73 Lincoln produsert i Australia for det australske flyvåpenet, hvor det var i bruk frem til 1961. I Royal Air Force var Lincoln i bruk som bombefly frem til 1955, deretter som EK-fly frem til 1963.
Det maritime patrulje- og antiubåtflyet Shackleton var igjen en videreutvikling av Lincoln.
Spesifikasjoner
Varianten Lincoln B.2 var utstyrt med fire Packard Merlin tolvsylindrede V-motorer, hver med en ytelse på 1750 hestekrefter, og kunne opprinnelig bære en bombelast på opptil 6350 kilogram.
- Vingespenn: 36,57 meter
- Lengde: 23,86 meter
- Maksimal startvekt: 37 195 kilogram
- Marsjfart: 346 kilometer i timen
- Toppfart: 475 kilometer i timen ved 15 000 fot (4572 meter)
- Rekkevidde: 4250 kilometer med full bombelast
- Mannskap: 7