Argentina (original) (raw)

Faktaboks

Offisielt navn

República Argentina

Norsk navn

Republikken Argentina

Etymologi

Argentina betyr ‘Sølvlandet’, oppkalt etter Rio de la Platas munning.

Hovedstad

Buenos Aires

Statsform

Forbundsrepublikk

Statsoverhode

Javier Milei

Landareal

2 780 400 km²

Innbyggertall

45,7 millioner (2024)

Offisielt/offisielle språk

Spansk

Religion

Katolsk kristendom

Nasjonaldag

25. mai

Landkode (ISO)

AR

Mål og vekt

Metrisk

Valuta

Peso à 100 centavos

Nasjonalsang

Oíd, mortales, el grito sagrado Libertad

Flagg

Riksvåpen

Argentina (mørkegrønt) ligger i Sør-Amerika (lysegrønt).

Plassering av Argentina med naboland rundt, kart.

Argentina og naboland

Argentina er et land i Sør-Amerika som grenser til Chile i vest, til Paraguay og Bolivia i nord, og til Brasil og Uruguay i øst. Argentina gjør krav på en sektor av Antarktis, samt Falklandsøyene, på spansk Islas Malvinas. Målt i areal er Argentina Sør-Amerikas nest største land etter Brasil og nummer åtte i verden. Argentina er et av verdens mest urbaniserte land, der 93 prosent av befolkningen bor i byer.

Storparten av landet er lavland med Pampasregionen som et økonomisk kjerneområde. Vest i Argentina ligger Andesfjellene, og i øst har landet en lang kystlinje mot Atlanterhavet.

Landet ble kolonisert av Spania i første halvdel av 1500-tallet og fikk sin uavhengighet i 1816.

Navnet 'Argentina' er avledet av Tierra Argenta, 'Sølvlandet'. Det kommer av elva Rio de la Plata (Sølvelven) som de første spanske erobrerne feilaktig trodde hadde store sølvforekomster ettersom urbefolkningen handlet med sølv.

Argentinas nasjonalsang er Oíd, mortales, el grito sagrado Libertad.

Natur og klima

Argentina

Argentina utgjør sammen med Chile og Uruguay den sørligste delen av det amerikanske kontinentet, kalt Cono Sur.

Argentina er et stort og langstrakt land preget av variasjon i topografi og natur. I den svært fruktbare Pampasregionen mellom La Plata, Paraná og Chaco ble det tidligere dyrket hvete og mais, og store kvegflokker gikk og beitet. De siste årene har det her i økende grad blitt plantet genmodifisert soya som nå er landets viktigste eksportprodukt.

Andesfjellene markerer grensa mot Chile i vest. I provinsen Mendoza, Argentinas viktigste vindistrikt, ligger Aconcagua som er Amerikas høyeste fjell på 6962 meter over havet.

Nordøst i Argentina karakteriseres naturen av et subtropisk klima. Der ligger Iguazúfallene, de store fossefallene på grensen til Paraguay og Brasil. Dette er en av landets største turistattraksjoner. Sør for Pampasregionen ligger Patagonia. Det vestlige Patagonia er fuktig, fjellrikt med skoger og store innsjøer formet av isbreer. Det østlige Patagonia er tørt og bekledd med busker.

På grunn av sin utstrekning har Argentina også et variert klima. Størstedelen har likevel et temperert klima, mens det helt i nord er et tropisk klima og helt i sør et subarktisk klima. Hvis man regner med Antarktis, har landet også et arktisk klima.

Subtropiske planter dominerer floraen i nord. I de midtre områdene (Pampasregionen) fantes det opprinnelig ikke trær, men menneskelig aktivitet har innført blant annet eukalyptus. Sørover mot Patagonia finnes mange typer urter og busker. Argentinas nasjonaltre og -blomst heter el ceibo (Erythrina crista-galli).

I det tropiske nord er det blant annet pumaer, jaguar, aper og kaimaner. På steppene finnes beltedyr, nandu og rever. I fjellene lever lamaer og andeskondorer, mens delfiner, hvaler og spekkhoggere lever på og ved kysten.

Folk og samfunn

Omkring 90 prosent av den argentinske befolkningen er etterkommere av europeiske immigranter som kom til Argentina på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. De fleste er av spansk eller italiensk opprinnelse.

I 2020 identifiserte omtrent to prosent av argentinere seg som amerikanske urfolk eller etterkommere av urfolk.

Stat og politikk

Casa Rosada - regjeringsbygget - befinner seg på Plaza de Mayo, i sentrum av Buenos Aires.

Alberto Fernández var Argentinas president i perioden 2019–2023.

Argentina er en republikk som består av 23 provinser samt hovedstaden Buenos Aires. Grunnloven fra 1853 slår fast at landet skal ha et føderalt styresett der provinsene og hovedstaden er delvis autonome. Presidenten velges for fire år av gangen og kan sitte maks to perioder etter hverandre. Dersom ingen kandidater får flertall i første valgomgang, gjennomføres et nytt valg der man stemmer på de to kandidatene som fikk flest stemmer i første runde.

Det argentinske forsvaret er delt i tre: hæren, luftforsvaret og marinen. Det er ikke obligatorisk militærtjeneste i landet. Hver provins har sitt eget politi, men samarbeider i visse saker med det føderale politiet.

Argentina er medlem av ulike internasjonale organisasjoner, blant annet Mercosur, FN og FNs særorganisasjoner som Verdensbanken og Verdens handelsorganisasjon, samt Organisasjonen av amerikanske stater. Argentina støtter de fredsbevarende styrkene på Kypros med politi og militært personell. Landet krever full råderett over de britiske Falklandsøyene.

Historie

Hulemalerier, Cuevas de las manos, nær byen Perito Moreno, i provinsen Santa Cruz.

Eva Perón på et valgmøte i 1951.

De eldste sporene etter mennesker i det som i dag er Argentina er fra 11 000 år fvt. Det som i dag er Argentina, var under det spanske kolonistyret del av Visekongedømmet Peru med hovedsete i Lima.

I 1810 ble en lokal regjeringsjunta etablert. Det markerte slutten på det koloniale visekongedømmet og begynnelsen på kampen for uavhengighet fra Spania. Argentina ble selvstendig 9. juli 1816. Perioden som fulgte var preget av indre uro og til dels væpnet konflikt. Landet fikk egen grunnlov i 1853.

Andre halvdel av 1800-tallet var Argentina preget av sterk økonomisk vekst. Arbeidskraft ble skaffet gjennom en massiv innvandring fra Europa og utenlandske investeringer økte kraftig. Fra 1900 og fram til 1930 var Argentina blant de ti rikeste land i verden. Denne perioden var preget av en voksende middelklasse og liberalistiske regjeringer.

Argentina ble hardt rammet av sammenbruddet på New York-børsen i 1929. Perioden 1930–1983 var preget av politisk uro og militær innblanding i politikken. Det ble gjennomført seks statskupp, og de militære styrte landet i til sammen 25 år.

Juan Domingo Perón kom til makta ved valg i 1946. Perón ble, og blir fremdeles, kritisert for å ha fascistiske trekk. Han hadde blant annet sterke bånd til Benito Mussolini. Han ble styrtet ved et militærkupp i 1955, og de militære fortsatte å prege landet.

I 1974 overtok Peróns andre kone Isabel Perón presidentvervet. Hun ble avsatt i 1976 da militæret tok makten gjennom et nytt statskupp. Militærjuntaen satte grunnloven til side, og gjennomførte arrestasjoner, henrettelser og andre alvorlige brudd på menneskerettighetene. 30 000 mennesker forsvant i løpet av perioden.

I 1982 tapte Argentina Falklandskrigen mot Storbritannia. Som følge av dette ble det i 1983 gjennomført demokratiske valg, og dette satte punktum for over 50 år med militær innblanding. Tiden som fulgte var preget av økonomisk krise og ekstrem inflasjon.

Da den økonomiske og sosiale krisa endte i 2001, ble det gjennomført ulike reformer som skulle redusere det store statlige underskuddet for å få nye lån fra Det internasjonale pengefondet.

Néstor Carlos Kirchner ble valgt som president i 2003. Hans regjering satset sterkt på økt eksport. I hans presidentperiode ble fattigdommen og arbeidsløsheten mindre. I 2007 stilte hans kone Cristina Fernández de Kirchner til valg. Hun ble den første valgte kvinnelige presidenten i Argentina. Hun ble gjenvalgt i 2011.

Da Mauricio Macri vant presidentvalget i november 2015 ble han den første presidenten som ikke var utgått fra et av de to dominerende politiske partiene.

Ved valget i 2019 kom peronistene igjen til makten, denne gang med Alberto Fernández som ny president. Økonomien var på et lavmål i hans periode med en svært høy inflasjon. I november 2023 tapte peronistene presidentvalget mot Javier Milei.

Økonomi og næringsliv

Landbruksprodukter som soya, mais og storfekjøtt utgjør størstedelen av Argentinas eksport til utlandet.

Etter den økonomiske krisa på begynnelsen av 2000-tallet var det en sterk vekst i argentinsk økonomi. Denne veksten hadde i stor grad sammenheng med en rask utbredelse av genmodifisert soya som ble introdusert i landet i 1996. Argentina er verdens tredje største soyaprodusent. Soya har blitt landets viktigste eksportvare, hvorav det meste går til Kina, som i dag er Argentinas nest største handelspartner etter Brasil.

De senere år har veksten avtatt, og økonomien har gått tilbake siden 2016, blant annet grunnet tørke i landbruket, utenlandsgjeld og høy inflasjon.

I 2023 lå inflasjonen på 138 prosent. Den generelle levestandarden har gått tilbake, og om lag 40 prosent av befolkningen lever i fattigdom.

Turisme er en viktig næring for Argentina. Rundt seks millioner turister besøker landet årlig. I Latin-Amerika er det kun Mexico som har flere besøkende. Argentina er verdens femte største vinprodusent og den største i Sør-Amerika. Malbec-vinen er den mest kjente.

Kultur og utdanning

Tango er viktig for turismen i Buenos Aires

Boca Juniors er én av de mest kjente fotballklubbene i Argentina.

Argentina er et land som er rikt på kunst og kultur. Jorge Luis Borges og Julio Cortázar er blant de mest kjente forfatterne. Filmregissøren Fernando Solanas, komponistene Astor Piazzolla og Alberto Ginastera, musikerne Atahualpa Yupanqui, Mercedes Sosa, Charly García og Fito Páez, samt gruppene Bersuit Vergarabat, Soda Stereo og Attaque 77, er andre kjente kulturpersonligheter.

Tangoen oppsto i Buenos Aires og Montevideo på slutten av 1800-tallet. I 2008 sendte Argentina og Uruguay inn en felles søknad om å få tangoen med på UNESCOs verdensarvliste, noe som ble innvilget i 2009.

Fotball er den desidert mest populære sporten i Argentina. Argentinere flest er lidenskapelige fotballelskere og supportere. Landet har fostret noen av de beste spillerne gjennom tidene, og levert talenter til de store europeiske ligaene, blant dem Diego Maradona og Lionel Messi.

Argentinernes signaturmåltid er asado. Dette er som oftest storfekjøtt som er grillet på trekull der man bruker flere deler av dyret. Det er en sosial begivenhet der grillen og kjøttet ofte tilberedes utendørs.

Universitetsreformen av 1918 slår fast at alle skal ha rett til høyere utdanning, at hvert universitet skal være autonomt, og at studentene skal være representert i beslutningsorganene. På 2000-tallet ble det bestemt at man ikke skal bruke mindre enn seks prosent av BNP på utdanning, men landet har enn så lenge ikke nådd dette målet. Gratis utdanning gjelder bare ved offentlige skoler og universiteter.

Argentina og Norge

Den norske ambassaden i Buenos Aires dekker i dag Bolivia, Uruguay og Paraguay i tillegg til Argentina. Helt siden 1906 har Norge hatt diplomater stasjonert i landet. Norges tidlige representasjon i landet skyldes den store norske tilstedeværelsen innen skipsfart.

Argentina er representert i Norge ved sin ambassade i Oslo.

Når det gjelder handelsmessige forbindelser er det en del kontakt mellom Norge og Argentina. Det norsk-argentinske handelskammer som ble opprettet i 2008, tilrettelegger for handelsforbindelser og investeringer mellom de to landene. Norske selskaper innen blant annet den maritime sektoren, aluminiumsindustri, fiske, gjødselproduksjon og treindustri er representert i Argentina.

Norge har også statlig utviklingssamarbeid med Argentina. Dette foregår ved at Norge støtter internasjonale (ikke-statlige) organisasjoner som i sin tur støtter konkrete utviklingsprosjekter i Argentina.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer