Baffinøya – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Baffinøya

Baffin Island

Uttale

bˈæfin

Baffinøya er en øy i Canada, i territoriet Nunavut, og er den største og østligste av øyene i det kanadiske polararkipel.

Baffinøya er cirka 1500 kilometer lang og 200–700 kilometer bred, og Canadas største og verdens femte største øy, 507 451 kvadratkilometer.

Øya har cirka 11 000 innbyggere (2007), hvorav 2/3 er bosatt i administrasjonssenteret Iqaluit. Østkysten er sterkt innskåret av fjorder, og danner et vilt og forrevent fjellområde med breer og topper på 1500–2000 meter over havet. Høyest når Mount Odin, 2147 meter over havet. Den sørvestre del av øya består av lavtliggende tundra. De to største av tallrike innsjøer er Nettilling Lake (5542 kvadratkilometer som er verdens største innsjø på en øy) og Amadjuak Lake (3155 kvadratkilometer).

Med unntak av noen få kyststeder er Baffinøya nærmest ubebodd. Innerst i Frobisher Bay ligger Iqaluit (tidligere Frobisher Bay), som er hovedstad i det nye territoriet Nunavut. Jernmalm er funnet på den nordlige delen av øya, og Nanisivik på nordvestspissen var verdens nordligste gruvesamfunn med brytning av sølv, bly og sink i perioden 1976–2002.

Baffinøya har to nasjonalparker: Auyuittuq (cirka 21 500 kvadratkilometer) og Sirmilik (cirka 22 300 kvadratkilometer).

Martin Frobisher nådde Baffinøya i 1576. Den ble undersøkt og kartlagt av William Baffin, og har navn etter ham. Baffinøya er antakelig identisk med det landet Leiv Eiriksson kalte Helluland på grunn av alle steinhellene der. Arkeologiske funn tyder på at vikinger hadde en handelsutpost i Tanfield Valley.