Bektashiyya – Store norske leksikon (original) (raw)
Bektashiyya er et brorskap eller orden av tyrkisk opprinnelse, et synkretistisk sufibrorskap oppkalt etter sufihelgenen Hajji Bektash Wali av Khorasan, som levde på 1200-tallet. Brorskapet oppstod på 1300-tallet.
Faktaboks
Også kjent som
Bektashi-ordenen
I utgangspunktet var bektashiyya-ordenen en del av ortodoks sunniislam i Det osmanske riket. På 1500-tallet tok den opp i seg flere elementer fra sjiaislam slik som dyrkingen av Ali, den fjerde etterfølgeren til profeten Muhammad. Brorskapet hadde politisk innflytelse i osmansk tid og hadde stor innflytelse i sultanens janitsjarbevegelse, som ble oppløst i 1826. Innflytelsen ble svekket, men Bektashiyya har hatt stor påvirkning på sufipoesien.
Bektashiyya ble formelt oppløst av Mustafa Kemal Atatürk i 1925, men finnes fortsatt i Tyrkia. Ordenen er også utbredt på Balkan, spesielt blant albanere, og er der blitt påvirket av kristne tradisjoner. Hovedsetet for de fleste etnisk albanske bektashier befinner seg i Tirana i Albania, der ordenen utgjør et selvstendig trossamfunn og bortimot 8 prosent av befolkningen definerer seg som bektashier (IPSOS 2011). På grunn av utvandring har Bektashiyya i dag fått flere sentre i Vesten.