Benelux-unionen – Store norske leksikon (original) (raw)
Benelux-unionen er en økonomisk union mellom Belgia, Nederland og Luxembourg. Initiativet til et utvidet økonomisk samarbeid ble tatt i London i 1944, og tollunionen trådte i kraft i 1948. Avtalen om økonomisk union trådte i kraft i 1960, og i løpet av 1960-årene ble så godt som alle restriksjoner i samhandelen mellom medlemslandene fjernet.
Benelux-unionen ledes av et ministerråd, en rådgivende parlamentarisk forsamling og et sekretariat i Brussel. Med utviklingen av samarbeidet innen EU har Benelux-unionens betydning etter hvert blitt mindre.
Navnet Benelux brukes også som allment samlebegrep for de tre landene, som historisk sett utgjør Nederlandene.