Bergensskolen – i meteorologi – Store norske leksikon (original) (raw)
Meteorologi. Miljøet rundt professor Vilhelm Bjerknes i Bergen i årene like etter den første verdenskrig, den såkalte Bergensskolen, gjorde viktige nyvinninger innenfor meteorologifaget. Bildet viser sentrale skikkelser i Bergensskolen, fra venstre: Tor Bergeron, Halvor Solberg, Vilhelm Bjerknes, Harald Sverdrup, Jacob Bjerknes, Sverre Petterssen og Carl Ludvig Schreiner Godske.
Fra Allegaten 33, unge Bergensmeteorologer i arbeid i 1919. Sittende fra venstre: Tor Bergeron. Carl Gustaf Rossby og Svein Rosseland. Jacob Bjerknes står bakerst. Assistenter på høyre side.
Bergensskolen var en retning i meteorologien som ble utviklet i Bergen i årene like etter første verdenskrig gjennom professor Vilhelm Friman Koren Bjerknes og hans medarbeideres arbeid med å forbedre værvarslingsmetodene.
Faktaboks
Også kjent som
den norske skole, den skandinaviske skole, the Norwegian school, the Scandinavian school
Bergensskolen innførte noen av de viktigste begrepene innen moderne værvarsling, blant annet polarfront og luftmasse.
Teoretisk grunnlag og innhold
Bergensskolen bygde på ideer som til dels hadde vært fremmet meget tidlig i værvarslingens historie gjennom tyskeren Doves og briten Robert Fitzroys studier. Men disse arbeider ble ikke fulgt opp, de teoretiske og praktiske forutsetninger for dette var heller ikke til stede omkring midten av 1800-tallet. Man kan si at værvarslingen i tiden før Bergensskolen hovedsakelig bygde på studium av lufttrykkfordelingen og dennes betydning for været.
Bergensskolen la primær vekt på luftens fysiske egenskaper, særlig temperatur og fuktighet. Værfenomenene ble forklart som et resultat av tilstandsforandringer i luftmassene, særlig vekt ble lagt på temperaturvariasjoner i forskjellige nivåer. De dominerende lavtrykksdannelser på våre bredder kunne forklares som bølgeutviklinger langs soner (fronter) med skarpe temperaturmotsetninger.
Man kunne danne seg et begrep om lavtrykkenes energiforråd og lovene for deres utvikling og bevegelse. En viktig forutsetning for disse oppdagelser var et meget tett nett av telegraferende meteorologiske stasjoner, som ifølge Vilhelm Bjerknes gjorde det mulig å avsløre «rynkene i værets ansikt».
Innsats
Vilhelm Bjerknes hadde tidligere gjort grunnleggende arbeider innen den dynamiske meteorologi. Han var fra 1913 bestyrer for et geofysisk institutt i Leipzig.
Han kom hjem til Norge i 1917 for sammen med sine assistenter, sønnen Jacob Aall Bonnevie Bjerknes og Halvor Skappel Solberg, å fortsette sine arbeider i tilknytning til Bergens geofysiske institutt. Det praktiske arbeid med værkart og utstedelse av varsler ble utført av de to assistentene, senere ble også svensken Tor Harold Percival Bergeron med i denne gruppen.
Bergensskolens meteorologiske «modeller», analyse- og varslingsmetoder preger nå værvarslingsarbeidet for de aller fleste områder på midlere og høyere breddegrader.