Berit Ås – sosialpsykolog og politiker (original) (raw)

Faktaboks

Berit Ås

Født

10. april 1928, Fredrikstad

Død

14. september 2024, Asker

Virke

Sosialpsykolog og politiker

Familie

Foreldre: Lærer Knut Knutsen Skarpaas (1898–1961) og lærer Ingeborg Stokke (1902–1996).

Gift 3.12.1950 med forsker Dagfinn Ås (8.5.1927–11.1.1998), sønn av overlærer Fridtjof Ås (1896–1973) og Dagny Eriksen Hyggen (1900–1978).

Svigerinne til Berthold Grünfeld (1932–2007).

Berit Ås

I 1973 ble hun den første kvinnen til å lede et politisk parti i Norge, som leder for det lille utbryterpartiet Demokratiske Sosialister (AIK). Ved opprettelsen av SV i 1975 ble hun valgt som partiets første leder. Ås var også kjent for arbeidet sitt med «de fem hersketeknikkene».

Bakgrunn

Berit Ås

Ås var ansatt ved Universitetet i Oslo fra 1969. Foto fra 1970.

Berit Ås vokste opp i Fredrikstad, hvor begge foreldrene var lærere. Både virketrangen og et betydelig organisatorisk talent kom tidlig til syne: Fem år gammel arrangerte hun basar til inntekt for dyrebeskyttelsen, og da hun var 12, fikk hun 600–700 unger med seg i en ikkevoldelig demonstrasjon mot en skoleinspektør som forbød dem å leke hauk og due i friminuttene.

Et tiår senere gikk hun i bresjen for Oslos første studentbarnehage, og hun var den første studenten ved universitetet som fikk innvilget ammepause under eksamen. Selv pekte Berit Ås på at det alltid har ligget en moralsk forargelse i bunnen av hennes engasjement, og mener det skyldes at hele farsslekten var misjonærer og hele morsslekten lærere.

Foreldrene hadde stor innflytelse på henne – faren gjennom sin rasjonelle tankegang, kreativitet og oppfinnervirksomhet, og moren gjennom sin varme romslighet og omtanke for andre. Hun var en fremragende lærer, som lærte datteren at «det verste du kan gjøre, er å skade folks verdighet».

Forsker og professor

Berit Ås var lærer fra 1953 til 1954 og arbeidspsykolog ved Oslo arbeidskontor i tidsrommet 1954–1957.

Hun arbeidet med flere forskningsoppdrag fra 1957 til 1969, ble universitetslektor i sosialpsykologi ved Universitetet i Oslo i 1969, før hun ble førsteamanuensis fra 1980 til 1991 og deretter professor fra 1991 til 1994.

Foto av Berit Ås

Professor Berit Ås i 1993

SV landsmøte

Fra SVs landsmøte 1976. Berit Ås som avtroppende og Berge Furre som påtroppende leder. Til høyre Reidar T. Larsen.

Helt fra hun som nyutdannet psykolog la frem sin første store undersøkelse, Kjønnsforskjeller og ulykker, søkte Berit Ås å knytte forskning til praktisk politikk. Som lokalpolitiker og varaordfører i Asker fra kuppåret 1971 brukte hun i perioden 1967–1973 hun egne forskningsresultater som grunnlag for politiske fremstøt for bedret trafikksikkerhet i kommunen.

Hun forestod flere røykevaneundersøkelser og ble medlem av Statens tobakksskaderåd da det ble opprettet i 1971. Hun var også medlem av WHOs ekspertutvalg på dette området. Som utsending til Arbeiderpartiets landsmøte i 1967 foreslo hun tiltak mot røyking og ble møtt med hoderystende forakt. Lignende reaksjoner fikk hun da hun noen år senere advarte mot PVC-produksjon på grunn av den påviste sammenhengen mellom PVC og kreft.

Berit Ås tilhørte venstrefløyen i Arbeiderpartiet, hun var en av partiets ledende EF-motstandere og sentral i det tverrpolitiske nettverket Kvinner mot EF, der KrF-politikeren Bergfrid Fjose og Senterpartiets kvinnepolitiske leder Marie Larsson var to andre initiativtakere. Nettverket arbeidet nært opp mot EF-motstanderne AIK (Arbeiderbevegelsens informasjonskomité mot norsk medlemskap i EF). Etter seieren ved folkeavstemningen 1972 brøt AIK ut av Arbeiderpartiet og dannet partiet Demokratiske Sosialister – AIK. Partiet deltok i Sosialistisk Valgforbund og gikk inn i Sosialistisk Venstreparti i 1975. Berit Ås var Demokratiske Sosialisters eneste leder. Hun var også SVs første leder 1975–1976 og deretter nestleder 1976–1979.

Ås var medlem av formannskapet i Asker fra 1967 til 1973 og varaordfører for Arbeiderpartiet fra 1971 til 1973. I perioden 1969–1973 var Ås vararepresentant til Stortinget for Arbeiderpartiet i Akershus. Hun var leder av Kvinneaksjonen mot norsk medlemskap i EEC i 1972, og ble valgt til leder for Demokratiske Sosialister (AIK) da dette ble opprettet i 1973. Hun beholdt lederskapet til partiet ble oppløst etter opprettelsen av Sosialistisk Venstreparti (SV) i 1975. Ås var dermed Norges første kvinnelige partileder. Året etter utnevnelsen ble imidlertid Eva Kolstad leder av Venstre, og dette var første gang et stortingsparti valgte en kvinne som ny leder.

Til stortingsvalget 1973 stilte Demokratiske Sosialister (AIK) til valg som en del av Sosialistisk Valgforbund, og Ås ble innvalgt fra Oslo. Fra 1973 til 1977 var hun stortingsrepresentant for SV i Oslo, men hun mistet mandatet sitt ved valget i 1977 og var deretter vararepresentant til Stortinget i den påfølgende perioden fra 1977 til 1981.

Berit Ås var med på å stifte aksjonen «Kvinner for Fred». Et opprop som krevde stans av atomvåpenkappløpet og at krigsindustriens ressurser måtte brukes på produksjon av mat til verdens fattige, fikk om lag 500 000 underskrifter på verdensbasis og ble presentert på FNs kvinnekonferanse i København 1980.

Hersketeknikker

Kvinnesak og fredsarbeid var gjennom hele hennes virke merkesaker for Berit Ås, og gjennom et bredt internasjonalt nettverk hadde hun innflytelse langt utover landets grenser. Hennes bok Kvinner i alle land ... Håndbok i frigjøring, som kom ut 1981, ble oversatt til flere språk, og begrepet «de fem hersketeknikker» er kjent i store deler av verden. Berit Ås brukte begrepene først og fremst for å belyse kvinners posisjon og deres frigjøring, men det har senere vært påpekt at med flere kvinner i viktige maktposisjoner, gjelder teorien om hersketeknikkene også kvinners egen maktanvendelse.

«_De fem hersketeknikkene_» var inspirert av arbeidet til Ingjald Nissen. Dette er teknikker som blir brukt for å herske over enkeltpersoner eller grupper i et ordskifte. De fem teknikkene er:

Berit Ås utga en rekke bøker, blant annet Forbrukeren i det moderne samfunn (1966) og Kvinner i alle land … Håndbok i frigjøring (1981; ny utgave 2008). I tillegg var hun medforfatter og redaktør av en rekke bøker, og hun skrev artikler i norske og internasjonale tidsskrifter.

Kvinneuniversitetet

Berit Ås var også en av initiativtagerne til Stiftelsen Kvinneuniversitetet, som kom i drift i 1985, der hun var styreleder fra 1983 til 1989 og fra 1992.

Drømmen om et eget universitet for kvinner gjorde Berit Ås til den sentrale drivkraften bak lanseringen av Kvinneuniversitetet på Løten. Dette skulle være et lærested basert på feministiske verdier, hvor tverrfaglig forskning og undervisning om kvinnekultur skulle foregå i samarbeid med nasjonale og internasjonale kvinnegrupper og kvinneorganisasjoner.

Stiftelsen Kvinneuniversitetet ble opprettet 1983, to år senere startet undervisningen, og 1987 fikk Kvinneuniversitetet sin egen post på statsbudsjettet. Norges andre kvinneuniversitet ble etablert i Steigen i Nordland 1991, og etter modell fra Norge åpnet svenskene sitt kvinneuniversitet i Sundsvall 1995.

Hedersbevisninger

Berit Ås og dronning Sonja, 8.3.2023

Berit Ås hilser på dronning Sonja, under lunsj for foregangskvinner på Slottet

Berit Ås var ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Hun ble tildelt Folkets fredspris i 2022. Hun var æresdoktor ved universiteter i Canada, Danmark og Sverige, ble prisbelønt med Inger Pedersen-stipendet i Danmark og den internasjonale Bernardijn tet Zeldam-Stichting-prisen i Nederland.

Utgivelser

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Kommentarer (3)