Fredrikstad – kommune i Østfold – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Administrasjonssenter

Fredrikstad

Fylke

Østfold

Innbyggertall

85 230 (2024)

Landareal

284 km²

Høyeste fjell

Østentorøysa (119 moh.)

Innbyggernavn

freksting

Målform

bokmål

Kommunenummer

3107 (fra 2024, tidl. 3004 og 0106)

Fredrikstad. Kart over bysenteret. Tallene viser til: 1) Jernbanestasjon. 2) Sykehus 3) Kommunale kontorer. 4) Østfold fylkesbibliotek. 5) Østre Fredrikstad kirke. 6) Museum. 7) Kongstenhallen. 8) Fredrikstad museum. 9) Busstasjon. 10) Glemmen Kirke. – For kart over Fredrikstad–Sarpsborg-området, se Nedre Glomma.

Gamlebyen i Fredrikstad er en gammel garnisonsby med små regelmessige renessansekvartaler, kuppelsteins brolegning og bebyggelse i empire. Byen er Nordens best bevarte festningsby. Bildet viser torget i Gamlebyen med statuen av Frederik 2., byens grunnlegger, utført av Wilhelm Rasmussen og avduket i 1917. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt i 2005–2007.

Fredrikstad er en kommune i Østfold fylke, omkring munningen og nedre løp av Glomma. På vestbredden når kommunen opp til Visterflo, på østbredden til tettbebyggelsen Årum, like under Sarpefossen. Fredrikstad omfatter også områdene langs Oslofjordens østbredd nordover til munningen av Krokstadfjorden med øyene utenfor, samt de nærmeste øyene utenfor Glommas munning. Den grenser mot Råde i nordvest, Sarpsborg i nordøst og øst og Hvaler i sjøen i sør.

Kommunen fikk sine nåværende grenser i 1994, da Fredrikstad ble slått sammen med omegnskommunene Onsøy, Rolvsøy, Borge og Kråkerøy. Området som omfattes av den nye kommunen, bestod fra 1837, da det kommunale selvstyret ble innført, av kommunene Fredrikstad, Fredrikstad Landdistrikt (Glemmen), Borge og Onsøy, samt Rolvsøy sogn av Tune. Kråkerøy ble skilt ut fra Glemmen i 1908, Torsnes fra Borge i 1910 og Rolvsøy fra Tune i 1911.

Ved kommunesammenslåingene i 1960-årene ble Glemmen lagt til Fredrikstad (1964) sammen med noen mindre, bynære områder av Borge og Torsnes. De to kommunene ble, med unntak av de nevnte områdene, samme år slått sammen. Senere fikk byen en mindre overføring fra Onsøy (1968).

Fredrikstad ble etter sammenslåingen i 1994 Østfold fylkes mest folkerike kommune og fikk en mer naturlig avgrensning enn tidligere, kanskje med unntak av at Årumområdet, som ligger like nedenfor Sarpefossen, ble lagt til Fredrikstad og ikke til Sarpsborg. Fra 1994 har Fredrikstad et areal på 287 kvadratkilometer, mot 42 kvadratkilometer før sammenslåingen dette året og bare 11 kvadratkilometer før sammenslåingen i 1964.

Natur

Vollane i Gamlebyen i Fredrikstad.

Berggrunnen består overveiende av grunnfjellsgranitt. Den er dekket av til dels mektige marine avleiringer som gir store sammenhengende jordbruksarealer, særlig i de sentrale strøk av Onsøy, nord for bysenteret, og langs flere av elveløpene, særlig på østsiden av Glomma. Der grunnfjellet stikker opp, danner det et småknauset, for en stor del skogkledd landskap, men uten særlig store høydeforskjeller; høyest når det på grensen mot Råde i nord der Fredrikstads del av Rørfjell når 113 meter over havet. Løsmassene blir gradvis mer sparsomme mot sør; her dominerer grunnfjellet, og langs kysten finnes et typisk skjærgårdslandskap.

Øyene lengst øst i Oslofjorden (se Østfold fylke, Rauer, Søstrene med flere) består av den sjeldne bergarten rombeporfyrkonglomerat, dannet av erosjonsmateriale fra den rombeporfyren som fra permisk tid av dekket grunnfjellet øst for Oslofjorden, men som senere er slitt helt vekk her. Disse øyene har flere verneområder.

Øraområdet vest for munningen av Glomma (hovedløpet i Østerelva) er et våtmarksområde (brakkvann) som har betydelige fiskeforekomster, og ikke minst et rikt fugleliv av særlig betydning for trekkfugler. Området er fredet som naturreservat og er opprettet som Ramsar-område. Det er også en rekke andre naturvernfredninger i Fredrikstad, blant annet våtmarksområdene Skårakilen og Skinnerflo, begge i Kjølbergelva/Seutelva og disse er vernet som naturreservater. Også flere av øyene i Oslofjorden, blant annet Rauer og Søndre Missingen, er vernet som naturreservater, ikke minst på grunn av den særegne geologien her.

Befolkning og bosetning

Folketall

Kilde:Statistisk sentralbyrå

Det er en sammenhengende, bymessig bebyggelse på begge sider av Glomma mellom Fredrikstad og Sarpsborg, og dette er bakgrunnen for at Statistisk Sentralbyrå siden 1999 har definert det som ett tettsted, Fredrikstad/Sarpsborg. Dette tettsteder er Norges sjette største tettsted. Det strekker seg fra Viker i Onsøy i sørvest til Hafslundsøya nordøst for bysenteret Sarpsborg i nordøst.

Tettest bosetning i Fredrikstad-delen av dette tettstedet er det rundt bysenteret og langs begge sider av Glomma, ikke minst på vestsiden, likeledes i områdene rundt munningen av Kjølbergelva (Seutelva), blant annet Gressvik på vestsiden og Trosvik på østsiden, samt på nordre del av Kråkerøy. Av Fredrikstad kommunes befolkning bor 27 prosent på østsiden av Glommas hovedløp, 61 prosent på vestsiden og 12 prosent på Kråkerøy/Kjøkøy (2023).

Fredrikstad (med nåværende kommunegrenser) har hatt jevn vekst i folketallet siden andre verdenskrig til tross for tilbakegangen i den tradisjonelle industrien. I tiårsperioden 2013–2023 økte folketallet med gjennomsnittlig 1,0 prosent årlig, mot 0,9 prosent i Østfold som helhet.

Tettsteder

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det 11 tettsteder i Fredrikstad. Tettstedene er til sammen 41,4 km², og omfatter 15 prosent av arealet i kommunen.

* Andelen av innbyggerne i Fredrikstad kommune som bor i tettstedet.

¹ Tettstedet Fredrikstad/Sarpsborg omfatter deler av kommunene Fredrikstad og Sarpsborg. Den delen av tettstedet Fredrikstad/Sarpsborg som ligger i Fredrikstad kommune omfatter 59 prosent av innbyggerne og 59 prosent av arealet i tettstedet.

² Tettstedet Skivika omfatter deler av kommunene Fredrikstad og Sarpsborg. Den delen av tettstedet Skivika som ligger i Fredrikstad kommune omfatter 97 prosent av innbyggerne og 98 prosent av arealet i tettstedet.

³ Tettstedet Spetalen omfatter deler av kommunene Råde og Fredrikstad. Den delen av tettstedet Spetalen som ligger i Fredrikstad kommune omfatter 5 prosent av innbyggerne og 11 prosent av arealet i tettstedet.

Næringsliv

Fredrikstad er en av landets viktigste industribyer, og næringen industri og bergverk omfatter i alt 11 prosent av arbeidsplassene i kommunen, 23 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon (2022).

Tidligere var skipsbyggingsindustrien en betydelig industribransje i Fredrikstad-området; størst i denne bransjen var Fredriksstad mekaniske Verksted på Kråkerøy og Ankerløkken Verft Glommen, nedlagt i henholdsvis 1988 og 1983. Blant annen tidligere viktig industri merkes trelastindustri, teglverksvirksomhet og steinhogging.

Målt etter sysselsetting er verkstedindustrien viktigste bransje (blant annet Jøtul AS på Kråkerøy). Denne bransjen består av i alt 35 prosent av industriens sysselsatte i Fredrikstad (2022). Viktigste industribransjer ellers er næringsmiddelindustri (blant annet Stabburet AS, Mills DA og Brynild-Gruppen AS), gummi-, plast- og mineralsk industri (blant annet Gyproc AS) og kjemisk industri (blant annet Denofa AS og Kronos Titan AS) som har henholdsvis 29, 16 og 12 prosent av industriens arbeidsplasser (2022). Den tidligere så betydelige sagbruks- og trevareindustrien sysselsatte i 2022 bare snaut to prosent av de ansatte i industrien i kommunen.

Fredrikstad er en viktig havneby, særlig med hensyn til import. Havneområdene ligger langs Østerelva og på Øra utenfor. Bare kaiene på Øra kan ta større skip, og en stadig større del av trafikken går her. Havna drives av det interkommunale selskapet Borg havn IKS tilhørende Fredrikstad, Sarpsborg og Hvaler kommuner, og driver havnene mellom Utgårdskilen i Hvaler i sør og Melløs i Sarpsborg i nord.

Primærnæringene sysselsetter knapt én prosent av arbeidstakerne i kommunen (2022). Det drives likevel et betydelig jordbruk, målt etter både areal og produksjon, og av kommunens totalareal nyttes nesten en fjerdedel til jordbruksformål. Den viktigste driftsformen er dyrking av korn og oljevekster, som legger beslag på 80 prosent av jordbruksarealet (2020). Også grønnsakdyrking og hagebruk er av stor betydning, og byen har atskillig blomsterdyrking.

Foruten Hvaler er Fredrikstad den eneste kommunen i fylket der fiske og fiskeforedling er av betydning. Det meste av den ilandførte fangsten etter verdi er skalldyr, og videreforedlingen skjer i det alt vesentlige på Råbekken (Maritim Food AS) og i Engelsviken (Engelsviken Canning AS).

Av Fredrikstads bosatte yrkestakere har 39 prosent arbeid utenfor kommunen, hvorav 16 prosent i Sarpsborg, fire prosent i Moss, to prosent både i Halden og samlet i de sju Follo-kommunene og i alt fire prosent i de øvrige kommunene i Østfold fylke (2022). Seks prosent av Fredrikstads bosatte yrkestakere hadde dette året arbeid i Oslo.

Samferdsel

E6 passerer Glomma ved Sannesund i Sarpsborg og berører Fredrikstad kommune direkte bare ved Årum lengst øst i kommunen. Riksvei 110 går fra E6 i Råde gjennom Fredrikstad, i høybro over Glomma (åpnet i 1957) og møter riksvei 22 (Fredrikstad–Sarpsborg–Mysen–Lillestrøm–Gjelleråsen) like øst for Gamlebyen. Herfra fører fylkesvei 130 østover til E6 like vest for Skjeberg stasjon. Denne strekningen kalles «Oldtidsveien» på grunn av de mange oldtidsfunnene som er gjort langs den. I tillegg til riksvei 22 på østsiden av Glomma går også fylkesvei 109 på vestsiden mellom bysentrene i Sarpsborg og Fredrikstad.

Fra bysenteret i Fredrikstad fører fylkesvei 108 over Kråkerøy og Kjøkøy sørover til Hvaler ved en rekke broer og fyllinger. Likeledes fører fylkesveiene 117 og 116 langs Oslofjordens østside til kommunens vestligste deler og til Råde og Rygge.

Sentralt i Fredrikstad går tre personfergeruter, to over Glomma mellom henholdsvis Lisleby og Sellebakk og mellom Sentrum (Cicignon fergeleie) og Gamlebyen, samt på strekningen Sentrum–Isegran–Smertu–Værste–Gressvik–Ålekilene.

Østfoldbanens vestre linje går i en bue rundt Vestre Fredrikstad. Fredrikstad stasjon har hyppige avganger med intercitytog til Oslo og de øvrige østfoldbyene; enkelte tog går også til Göteborg.

Bybeskrivelse

Glemmen gamle kirke

Det sentrale Fredrikstad består av to deler. Østre Fredrikstad omfatter områdene på østbredden av Glomma. Her lå den opprinnelige byen, nå Gamlebyen. Vestre Fredrikstad var opprinnelig forstad, men på midten av 1800-tallet passerte folketallet her Gamlebyens. På vestsiden ligger bysenteret og jernbanestasjonen i tillegg til atskillig næringsvirksomhet, for en stor del langs elva. Øra sør for Gamlebyen er et viktig næringsområde med økende betydning de siste årene som følge av nærheten til byens viktigste havneområde. For øvrig er det viktige næringsområder ved fylkesvei 109 og jernbanen nordøst for bysenteret (Råbekken og Lisleby) og ved Kjølbergelva/Vesterelva.

Bebyggelsen på Vestsiden bestod til å begynne med i vesentlig grad av mindre trehus. Bebyggelsen her har imidlertid utover på 1900-tallet blitt vesentlig endret, særlig i de mest sentrale strøk der flere områder er fornyet, særlig fra 1960-årene og fremover. Bybildet gir her et variert inntrykk både på grunn av topografien med mange bratte fjellknauser skilt av lavereliggende, flatere partier, og på grunn av bebyggelsen fra flere tidsepoker.

Som følge av flere branner er lite av bebyggelsen i Gamlebyen fra 1600-tallet bevart utover deler av festningsanlegget som voller, vanngraver og vollporter, likeledes selve byplanen med gateanlegg og flere grunnmurer som er benyttet til ny bebyggelse. Gamlebyen er på den måten i dag en severdighet som Nordens eneste bevarte festningsby med en rekke bygninger fra 1700-tallet, foruten de rent militære bygningene, det gamle slaveriet fra 1731 (fengsel til 1829), rådhuset fra 1784, kirken fra 1779 (restaurert i 1966), flere håndverks- og handelsgårder, bolighus med mer. Selv den gamle brolegningen i gatene i Gamlebyen er stort sett bevart, og sentralt i denne bydelen ligger Kongens torv med statuen av byens grunnlegger, Frederik 2. Fredrikstad festning ble nedlagt i 1903, men ble frem til 2002 fremdeles brukt til militære formål. I flere av de gamle gårdene drives det i dag ulike typer håndverk, blant annet brukskunst.

Fredrikstad har en kirke fra middelalderen, Glemmen gamle kirke, som er bygd cirka 1182 og er Fredrikstad eldste, bestående bygning. Kirken som er bygget av bruddstein, ligger like nordøst for bysenteret. Den har romansk døpefont og sengotisk krusifiks og ble restaurert i 1692, 1732 og 1939 og påbygd i 1991. Glemmen nye kirke, som i dag er byens største kirke, ble bygd som langkirke i tegl i 1853, utvidet til korskirke i 1888 og gjenåpnet i 1949 etter en brann i 1944. Fredrikstad domkirke, som er en langkirke i teglstein i nygotisk stil, ble bygd i 1880 som Vestre Fredrikstad kirke, domkirke fra 1968 da Borg bispedømme ble opprettet. Kirken ble restaurert i 1954 og påbygd i 1973.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Historisk oversikt

1567

Etter at svenskene har brent Sarpsborg, blir byen flyttet til Glommas munning, og blir grunnlagt ved kongelig dekret av 12. september.

1570

Den nyreiste byen blir brent av svenskene.

1644-45

Provisoriske befestninger under krigen mot svenskene.

1653

Størsteparten av byen brenner.

1663

Fredrikstad blir permanent festningsby.

1672

Bybrann

1690

Bybrann

1700

Bybrann

1712

Bybrann

1735

En forstad blir opprettet på vestbredden av Glomma

1764

Den alvorligste brann i byens historie. Nesten hele Østre Fredrikstad (med kirken og rådstuen) brenner ned

1814

Fredrikstad festning kapitulerer for svenskene

1834

Koleraepidemi krever mange liv

1837

Ny storbrann

1860

Sagbruksprivilegiene blir opphevet, dampsagbruk og høvlerier blir startet i og omkring byen

1867

Vestre bydel blir utvidet med en del av Glemmen

1879

Smaalensbanen (Østfoldbanen) føres frem til Fredrikstad

1903

Festningen blir nedlagt

1908

Bybrann

1918

Bybrann

1922

Makeskifte med staten, byen får 361 mål av militære områder til boligtomter og andre formål

1928

Fredrikstad kringkaster på Øra blir satt i drift

1951

Byutvidelse

1956

Sentralsykehuset for Østfold blir tatt i bruk

1957

Broen mellom østre og vestre bydel samt broen til Kråkerøy blir åpnet

1964

Byutvidelse

1968

Byutvidelse

1969

Fredrikstad blir bispesete i det nye Borg bispedømme

1994

Kommunen slås sammen med Onsøy, Rolvsøy, Borge og Kråkerøy kommuner

2002

Siste militære virksomhet opphører i Gamlebyen

Fredrikstad har flere viktige regionale institusjoner. Her ligger enkelte funksjoner ved Sykehuset Østfold HF, blant annet innen psykiatri og rusomsorg. Fredrikstad har fylkesbibliotek for Østfold og flere videregående skoler og fagskoler. Høgskolen i Østfold har avdeling for helsefag i Fredrikstad. Byen har ishall (Stjernehallen), svømme- og idrettshall ved Kongsten like øst for Gamlebyen.

I byen utkommer dagsavisen Fredriksstad Blad, og dessuten Dagsavisen Demokraten, fra 1997 tre ganger i uka. Fredrikstad har distriktskontor for NRK.

Fredrikstad hører til Øst politidistrikt, Søndre Østfold tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Fredrikstad kommune utgjør i kirkelig sammenheng ti sokn: Borge, Domkirken, Gamle Glemmen, Glemmen, Gressvik, Kråkerøy, Onsøy, Rolvsøy, Torsnes og Østre Fredrikstad i Fredrikstad domprosti i Borg bispedømme i Den norske kirke.

Kommunen er med i regionrådet Søndre Viken regionråd sammen med Aremark, Halden, Hvaler og Sarpsborg.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Fredrikstad til Moss fogderi i Smaalenenes amt.

Delområder og grunnkretser i Fredrikstad

Østfold kunstsenter ligger i bydelen Cicignon som er på bysiden vis-à-vis Gamlebyen.

Det gamle slaveriet er nå en populær kafé i bydelen Gamlebyen.

For statistiske formål er Fredrikstad kommune (per 2016) inndelt i 25 delområder med til sammen 176 grunnkretser. Delområdene er:

• Østsiden syd
• Østsiden nord
• Sentrum syd
• Sentrum vest
• Glemmen vest
• Glemmen nord
• Glemmen mellom
• Sentrum nord
• Glemmen øst
• Glemmen nord øst
• Hauge
• Rekustad
• Nylende
• Nordre Kråkerøy
• Vestre Kråkerøy
• Søndre Kråkerøy
• Gressvik nordre
• Gressvik søndre
• Sydbygda
• Midtbygda
• Vestbygda
• Sellebakk
• Torp
• Borge
• Torsnes

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent i 1967) har en opprett gull bjørn foran en gull borg mot en rød bakgrunn; motivet har sine røtter i et segl fra 1610 som ble laget til hyllingen av Christian 4.s sønn, prins Christian, samme år. Våpenet har klare paralleller til Sarpsborgs byvåpen.

Fredrikstad har navn etter grunnleggeren, kong Frederik 2., og er for øvrig første by i Norge som fikk navn etter en konge.

Historikk

Fredrikstad ble grunnlagt ved kongelig dekret 12. september 1567 etter at Sarpsborg var blitt brent under den nordiske sjuårskrigen og borgerne ønsket byen gjenoppbygd ved Glommas munning. Den nye byen ble lagt på østsiden av Glomma, på gården Brubergs grunn, og Sarpsborgs byprivilegier ble overført hit. Senere ble et par andre gårdsbruk lagt til byen som bymark. Navnet Fredrikstad finner man første gang i et kongebrev fra 6. februar 1569.

I 1579 ble også den nyreiste byen brent av svenskene. På 1600-tallet ble byen bygget ut som festningsby. Arbeidet ble først ledet av Willem Coucheron og senere av Johan Caspar von Cicignon. Byen ble i denne perioden bygd ut til en av landets sterkeste festningsbyer omsluttet av et permanent, ytre forsvarsverk.

På 1700-tallet opplevde byen en stagnasjon i næringslivet, blant annet på grunn av hard konkurranse fra borgerne i Christiania. På 1800-tallet ble det igjen vekst i næringslivet. I begynnelsen var eksport av trelast viktigst, siden ble industrien mer variert med blant annet treforedling, verkstedindustri, kjemisk industri og næringsmiddelindustri.

I tillegg til områdene langs «Oldtidsveien» er det også andre steder i kommunen gjort funn av betydelige fornminner, blant annet noen av landets største og fineste helleristninger og gravfelt. På Kråkerøy er det gjort rikholdige funn fra yngre steinalder, blant annet mer enn 4000 år gamle hustufter.

Eksterne lenker

Litteratur

• Amundsen, Arne Bugge (1993): Borge: 1500–1800, to bind
• Carlsen, Terje (1992): Lokalhistorisk veiviser for Fredrikstad-distriktet
• Dehli, Martin (1960–1999): Fredrikstad bys historie, seks bind (bind 6 forfattet av Ivo de Figueiredo)
• Eliassen, Sven Gøran (1994): Rolvsøy 1500–1994
• Fjeld, Karl Ottar (1999–): Gårder og slekter i Borge og Torsnes, ni bind
• Kaurel, Finn (1996): Fredrikstad byleksikon, andre utgave
• Kråkerøy: en østnorsk kystbygd, 1957-95, to bind (bind 2: Under okkupasjon og forandring 1940–1993, av Martin Dehli)
• Schou, Terje (1994–): Onsøys historie, fire bind
• Thowsen, Elsa; Johansen, Erling, Johnsen, Thorstein (1962): Glemmen bygdebok: en bygd blir til by

Kommentarer (4)