Black consciousness – Store norske leksikon (original) (raw)
Black consciousness er en politisk-ideologisk retning som var sterkt fremtredende i Sør-Afrika i 1970-årene. BC-filosofien har mange likhetstrekk med négritude-retningen i Vest-Afrika under kampen for selvstendighet der, men var mer militant. BC la vekt på svart bevissthet og stolthet som et nødvendig fundament i kampen mot kolonialisme og hvitt herredømme, og avviste at svarte og hvite sammen kunne velte apartheid-regimet.
Faktaboks
Uttale
blæk kˈånʃəsnəs
BC-idéene fikk først feste i svarte studentkretser, som også var blitt radikalisert av studentopprøret i Europa i 1968, og som i tillegg hadde den svarte borgerrettighetsbevegelsen i USA i 1950- og 1960-årene som viktig inspirasjonskilde. Politisk har BC-bevegelsen stått for en radikal nasjonalisme, med en svart kommunalisme som økonomisk fundament. Dette er en sosialistisk-inspirert, men udogmatisk ideologi, bygd på afrikansk tradisjon.
En rekke organisasjoner har bekjent seg til BC-filosofien. En av de mest toneangivende var South African Students' Organization (SASO), en svart studentorganisasjon som i 1968 brøt med den nasjonale studentbevegelsen National Union of South African Students (NUSAS), som var dominert av hvite. Andre viktige BC-organisasjoner er Black Peoples' Convention (BPC), Black Allied Workers Union (BAWU), Black Communities Programme (BCP) og Black Workers Council (BWC). Den svarte bevissthetsbevegelsen hadde avgjørende betydning for studentopprøret i 1976 og årene etter, som kulminerte med Soweto-opptøyene i juni 1976. I 1980-årene mistet bevegelsen noe av sin innflytelse, og de partier som har utspring i BC-bevegelsen fikk liten oppslutning ved de første frie valgene i Sør-Afrika 1994.