Bodensjøen – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Bodensjøen

Bodensee (tysk), Lake Constance (engelsk), Lac de Constance (fransk)

Uttale

bˈå:dənze:

Bodensjøen er en innsjø i Europa. Den ligger mellom Sveits i sør, Tyskland (Württemberg) i vest og nord og Østerrike i øst, 395 meter over havet. Innsjøen har et areal på 540 kvadratkilometer, lengde på 69 kilometer, største bredde på tolv kilometer og dybder på inntil 276 meter.

Den vestlige delen av Bodensjøen er delt i to av fjellkjeden Bodanrücken: i sør Untersee, i nord Überlinger See. Selve hovedkroppen kalles Obersee. Innsjøen utgjør en del av Rhinen, med tilløp i sør nær Bregenz og utløp via Untersee i vest ved Stein am Rhein. Innsjøen har flere øyer, blant annet Mainau i Überlinger See og Reichenau i Untersee.

Bodensjøen ble dannet som en bresjø under siste istid. I dag er innsjøen i ferd med å fylles av sedimenter fra elvene Rhinen, Bregenzer Ache og Dornbirner Ache. Elvene har utløp i sør og sørøst der vanndypet reduseres av elvesedimenter. I sør utgjør Rhindeltaet et betydelig våtmarksområde.

Vannstanden i Bodensjøen er følsom for vanntilførselen fra elvene. I juni 1999 steg vannstanden to meter under en flom. Havner og bygninger langs kysten ble rammet av flommen. I august 2005 steg vannstanden med 70 centimeter under et regnvær, slik at motorveier og jernbaner ble ødelagt.

Bodensjøen fryser sjelden helt til, og klimaet langs sjøen er mildt og solrikt. På skråningene dyrkes frukt og vin; i sjøen er det fiske etter laks og ørret. De viktigste stedene ved Bodensjøen er Konstanz, Lindau og Friedrichshafen i Tyskland, Bregenz i Østerrike og Kreutzlingen, Arbon og Romanshorn i Sveits. Området har stor turisttrafikk i sommersesongen.