flom – Store norske leksikon (original) (raw)
Flyfoto fra den store vårflommen på Østlandet i 1995. Bildet viser Evenstad kapell i Stor-Elvdal, Østerdalen, der også kirkegården ligger under vann, og bare enkelte av gravstøttene synes over vannflaten.
Flom i Hønefossen, Ringerike.
Flom er når vannstanden i innsjøer og elver går ut over det normale og fører til at vannet kommer ut over områder som vanligvis er tørre. I enkelte vassdrag kan det være praktisk å definere flom som en vannføring som går over breddene. Imidlertid kan andre årsaker enn stor vannføring ofte forårsake mer lokale oversvømmelser, for eksempel ved oppstuving på grunn av ismasser i elveløpet, utrasinger som for en tid demmer opp elven, kulverter eller rør med redusert kapasitet, eller høyt tidevann nær utløpet.
Faktaboks
av norrønt flaumr
Også kjent som
oversvømmelser, flomvannføring
Flom kan også defineres kvantitativt ut fra statistisk gjentaksintervall for vannføring eller vannstand. En middelflom (normal flom) defineres som gjennomsnittet av høyeste døgnmiddelvannføring hvert år i en lang årrekke. En tiårsflom oppstår typisk én gang hvert tiende år, og det er statistisk sett ti prosent sannsynlighet hvert år for at en tiårsflom skal opptre. En 100-årsflom vil ha én prosent sannsynlighet for å opptre hvert år.
Flommer er oftest et fryktet naturfenomen, men har også gitt fruktbar jord slik som i Nildalen, og livgivende vann til jordbruksvanning. I Norge fyller vårflommen regelmessig opp kraftverkenes magasiner etter vinterens nedtappinger. Sammenligner vi Norge med andre, og særlig land på sørlige breddegrader, vil vi finne at vi er forskånet fra de største flomkatastrofene. Vi har kjølige lufttemperaturer som setter grenser for hvor mye vanndamp som kan felles ut i form av nedbør, og vi har mange innsjøer og mye skog som demper flommene.
Flomtyper
I Norge og andre land med snødekke om vinteren, er det vanlig med vårflom på grunn av snøsmelting. Slike snøsmeltingsflommer kan vare i 2–3 uker eller mer, og er mest typiske og regelmessige i innlandet. Snøsmelting har en typisk døgnvariasjon på grunn av lufttemperaturen, noe som også vises i flomforløpet. Regn under snøsmeltingen vil øke flommen, ikke så mye fordi regnet smelter snøen fortere, men ved at den totale vannmengden som må ledes vekk øker. Noen av de største flommene vi kjenner i Norge har vært kombinerte snøsmeltings- og regnflommer, således «Vesleofsen» i 1995. Langs kysten forekommer ofte vinterflommer med blanding av smeltevann og regn.
Mange store flommer, både i Norge og utlandet, er rene regnflommer. De kan ha kort varighet dersom de skyldes bygenedbør, men kan bli svært intense med rask økning av vannføringen. Dette henger sammen med høy lokal nedbørintensitet; enkelte steder i Norge kan det regne 100–200 millimeter på ett døgn, mens døgnnedbør i tropene flere steder er målt til over 1000 millimeter. Til sammenligning gir snøsmelting vanligvis 10–25 millimeter per døgn, selv om sterkere smelting forekommer. Til gjengjeld dekker snøsmeltingen store områder samtidig.
En særlig interessant type flom er islandske jökulhlaup. De skyldes uttappinger av bredemte sjøer som inntreffer når bredemningen smelter eller gir etter for vannmassene. Enkelte ganger kan det være vulkansk virksomhet som smelter isen på breene. De vide «sandur»-deltaene på det sørlige Island er dannet av jökulhlaup fra Vatnajökull. Et kraftig jökulhlaup fant sted i 1996 etter uttapping av Grímsvötn under Vatnajökull.
Se også artikkelen om tsunami.
Økologisk betydning
Naturen i deltaer er tilpasset flomforholdene og dynamisk vannføring gjennom året.
Her fra der elven Ganges forener seg med elva Brahmaputra ved utløpet i Bengalbukta, sett fra Den internasjonale romstasjon i 2005.
Vassdragsnaturen (arter og vassdragstilknytta naturtyper) har over tid tilpasset seg flomforholdene og en varierende vannføring gjennom året (det hydrologiske regimet). Habitatforholdene i elver og på flomsletter varierer både i tid og rom, med store sesongvariasjoner i de abiotiske forholdene og hydromorfologiske prosessene som følge av flommer, erosjon, isforhold, sedimenttransport og således tilførsler av næringsstoffer.
Naturtyper som flommark, flomløp, elvedelta, meandere og kroksjøer er tilpasset flomforholdene. Flere av disse er på tilbakegang, og regnes som truet i Norge fordi de økologiske forholdene har blitt endret, der hyppigheten og størrelsen på flommer kan være avgjørende. For vandrende fiskearter som laks regnes også «lokke-flommer» som viktig for å utløse fiskevandring, eller kan være viktig under smoltutgang da høy vannføring kan føre til redusert predasjon.
Menneskelig påvirkning
Menneskene påvirker de naturskapte flommene på mange måter. Naturinngrep som skoghogst, tettstedsbebyggelse og veianlegg vil redusere både infiltrasjonen i bakken og fordampningen, og dermed øker avrenningen. Andre inngrep kan minske den tiden vannet bruker for å nå vassdraget, eller kan øke vannhastigheten. Slike inngrep er blant annet kanalisering, utretting av elveløp, drenering i tettsteder, og forbygninger langs elveløp.
Klimaendringer
Klimaendringer, både naturlige og menneskeskapte, bidrar til hyppigere og større flommer. Klimaendringene i Norge og resten av Norden er forventet å endre det hydrologiske regimet gjennom endret tidspunkt, størrelse og varighet av flommer. Klimaprognosene sier også at det forventes større variasjoner i tilsig og flommer fra år til år.
Flomdemping
Noen tiltak tar bevisst sikte på å redusere flomskader. Flomverk beskytter verdifulle arealer bak dikene, men kan samtidig øke flomrisikoen nedstrøms. Reguleringsmagasiner, som i Norge nesten utelukkende er bygd for å sikre tilgang til vann for kraftproduksjon i perioder med lite tilsig og høyt strømforbruk, spiller også en viktig rolle for flomdemping. Dette gjelder særlig om våren når magasinene har lite vann etter vinterens kraftproduksjon og dermed stor kapasitet til å motta økende tilsig.
Enkelte tradisjonelle måter å flomsikre på kan være negativt for vassdragsmiljøet og det biologiske mangfoldet, dersom det fører til veldig ensartet habitat og helt hindrer elvas mulighet til å flomme utover naturlige flomsletter.
Naturlig flomdemping
Internasjonalt regnes økologisk restaurering, ved å gjenskape flomdemping fra myr og våtmarker, som velegnet for å få tilbake mer naturlig flomdemping, og samtidig bedre det biologiske mangfoldet. Andre eksempler er å lage parker langs elvene som kan tåle oversvømmelse under flom, og å bygge grønne tak med planter som forsinker nedbøren i å renne ut i vassdraget.
Flomvarsling
Det er viktig å kunne varsle skadeflommer i tide. Varslingen utnytter aktuelle observasjoner av snødekningen (blant annet fra satellitter), meteorologiske prognoser for nedbør og temperatur samt tilstanden i vassdragene. Dataene bearbeides i matematiske prognosemodeller, og resultatene spres til blant annet redningstjenesten og nyhetsmedia.
I Norge er det Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som utfører offentlig flomvarsling. NVE har det overordna ansvaret for å forebygge flomskader. Dette innebærer å utarbeide veiledning og bidra til kartlegging (flomsoner), arealplanlegging, flomsikring, overvåking, varsling og beredskap.
EUs flomdirektiv
De fleste andre land i Europa har siden 2007 forpliktet seg til å gjennomføre EUs flomdirektiv. Direktivet forutsetter kartlegging av flomrisiko og at landene utarbeider vassdragsvise forvaltningsplaner for flom.
Historikk
Flomsteinen ved Skogbruksmuseet i Elverum. På steinen er det merket av flomhøyder i Glomma under storflommer. Øverst sees merket for den såkalte «Storofsen» i 1789. På bildet blir flomhøyden under storflommen i 1995 markert.
Bibelens beretning om syndfloden har trolig sitt utspring i virkelige flommer. Vi kjenner beretninger fra for eksempel Nilen som i 638 fvt. opplevde en flomkatastrofe som «forandret Nildalen til et hav».
I nyere historisk tid er de kanskje største flomkatastrofene kjent fra Øst- og Sørøst-Asia. En av de verste inntraff i elven Yangtze, Kina i 1931, da fire millioner mennesker omkom; de fleste av sult etter at risavlingene ble ødelagt. De senere årene har flere land i Sørøst-Asia og Mellom-Amerika opplevd flommer med store tap av menneskeliv.
Norge har også sin flomhistorie. I 1345 ble Gaula rammet av flom som fikk ustabile jordmasser til å gli ut og demme opp elven. Mange mennesker og dyr druknet i oversvømmelsene ovenfor raset. Da demningen senere brast, skjedde nye ulykker nedenfor. Den største flomulykken som har rammet Norge i historisk tid er den beryktede Storofsen i juli 1789. Den skyldtes lang tids regn etter en sen teleløsning, og rammet særlig Gudbrandsdalen og Østerdalen. Vannføringen i nedre Glomma var trolig nær 5000 kubikkmeter (m³) per sekund. I alt omkom 68 mennesker.
Glommavassdraget har opplevd mange store flommer. I 1860 gav vårflommen store oversvømmelser rundt Mjøsa. Både i 1966 og særlig 1967 var vårflommene igjen store. Etter 1967 er det utført vellykkede tiltak i Øyerens utløp for å minske flomvannstandene rundt innsjøen, ikke minst i Lillestrøm.
I 1995 ga den sene våren rask smelting av store snømengder over Østlandet i slutten av mai. Samtidig kom vedvarende regn, som til sammen førte til den største skadeflommen i Norge på 1900-tallet, med blant annet rasering av tettstedet Tretten. Skadebeløpene lå på rundt 1,8 milliarder kroner, og én person omkom. Vårflommen i 1995 ble den nest største siden 1789 i store deler av Glommavassdraget, og kalles gjerne «Vesleofsen».
Store flomkatastrofer i verden, et utvalg
Måned | År | Hendelse |
---|---|---|
1228 | Flom i Friesland (Nederland), cirka 100 000 omkomne | |
1642 | Opprørere fjerner diker i Kaifeng (Kina), cirka 300 000 omkomne | |
Juni | 1896 | Flodbølge og jordskjelv i Sanriku (Japan), cirka 27 000 omkomne |
Mai | 1889 | Flom i Johnstown, Pennsylvania (USA), cirka 2200 omkomne |
Januar | 1953 | Orkan, etterfulgt av flomkatastrofer i Nederland, Belgia og England, over 400 omkomne |
August | 1954 | Flom i elven Chang Jiang (Kina), cirka 30 000 omkomne |
Desember | 1959 | Malpasset-demningen bryter sammen og byen Fréjus (Frankrike) oversvømmes, 412 omkomne |
Mars | 1960 | Jordskjelv utløser flodbølge i Agadir (Marokko), over 10 000 omkomne |
Oktober | 1963 | Jordras bak Vaiont-demningen (Italia) forårsaker enorme oversvømmelser, over 3000 omkomne |
November | 1970 | En kjempemessig flodbølge skyller inn over øyene i Bengalbukta (tidligere Øst-Pakistan, nå Bangladesh), cirka 500 000 omkomne |
Mai | 1985 | Flombølger skyller over landområder i Bangladesh, rundt 11 000 omkomne |
Juli | 1985 | En demning brister i Fiemme-dalen og landsbyen Stava (Italia) oversvømmes, 300 omkomne |
September | 1987 | Venezuela rammes av flom, minst 350 omkomne |
August | 1988 | Et voldsomt uvær fører til flom i Sudan. Khartoum blir erklært som kriseområde, cirka 8000 omkomne |
September | 1988 | Flomkatastrofe i Bangladesh, over 3000 omkomne |
September | 1988 | Oversvømmelse etter kraftig nedbør i Nord-India, over 350 omkomne |
April | 1991 | En tropisk syklon med en seks meter høy flodbølge raser over det sørøstlige Bangladesh, rundt 140 000 omkomne |
Juli | 1991 | Chang Jiang-elven går over sine bredder og forårsaker flomkatastrofe i Kina, cirka 1000 omkomne |
November | 1991 | Flomkatastrofe i det midtre Filippinene, rundt 5000 omkomne |
April–mai | 1993 | Flom i Mississippi, Missouri (USA), 38 omkomne |
September | 1995 | Flom på øya Mindanao (Filippinene), cirka 500 omkomne |
Juni | 1996 | Flom etter flere dagers regnstorm i Jemen, 324 omkomne |
Juli | 1997 | Rekordmye regn fører til storflom i Sentral-Europa. Tsjekkia og Polen blir hardest rammet, cirka 100 omkomne |
Juni–september | 1998 | Flom i Bangladesh, India og Nepal, 4750 omkomne |
Juli | 1998 | Flodbølge som skyldes et jordskjelv i havet, rammer Papua Ny-Guinea, mer enn 3000 omkomne |
August | 1998 | Flom i Chang Jiang-elven (Kina), cirka 2000 omkomne |
November | 1998 | Orkanen «Mitch» forårsaker flomkatastrofe i Honduras, Nicaragua, El Salvador og Guatemala, cirka 20 000 omkomne |
Desember | 1999 | Flom og jordras i Venezuela, 20 000 omkomne |
Februar | 2000 | Flom i det sørlige Afrika (Mosambik, Sør-Afrika), nærmere 1000 omkomne |
August | 2000 | Flom i Nord-India, 1550 omkomne |
August | 2001 | Største flom på 50 år i Vietnam og Kambodsja, 440 omkomne |
November | 2001 | Flom og jordras i Algerie, 750 omkomne |
August | 2002 | Flom i Sentral-Europa (Elben, Vltava, Donau), omkring 80 omkomne |
Januar–April | 2009 | 150-årsflom i sørlige Afrika |
Store flommer i Norge, et utvalg
Måned | År | Hendelse |
---|---|---|
Januar | 1716 | Flom, Vestlandet |
Desember | 1743 | Stor flom etter kraftig regn, Vestlandet |
Juli | 1789 | «Storofsen». Største flom i nyere tid i Norge etter sen snøsmelting og kraftig langvarig regn. Østlandet, Møre, Trøndelag. Trolig 79 omkomne |
Mai | 1827 | Stor vårflom, Telemark |
Juni | 1860 | Kraftig snøsmeltingsflom. Østlandet, Sørlandet, Nord-Vestlandet. Tolv omkomne |
Mai | 1916 | Stor flom. Glomma, Skienselva, Sørlandet |
Oktober | 1918 | Stor flom, Vestlandet |
Juni | 1927 | Stor vårflom, Drammenselva, Skienselva, Sørlandet. Seks omkomne |
August | 1938 | Flom etter kraftig nedbør, Østlandet, Telemark |
November | 1940 | Flom etter kraftig nedbør, Vestlandet. 240 millimeter på ett døgn i Matre |
Juni | 1967 | Stor vårflom, Østlandet. Cirka 100-årsflom |
Juni | 1995 | «Vesleofsen». Kombinert snøsmeltings- og regnflom over Østlandet. 200–300-årsflom i det sentrale Østlandsområdet. Største vannføring cirka 4000 m³ per sekund 5. juni. Én person omkom. Skader for om lag 1,8 milliarder kroner |
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Roald, Lars Andreas (2013): Flom i Norge. Forlaget Tom & Tom, Vestfossen