Bordeaux – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Bordeaux
Uttale
bårdˈå
Bordeaux. Garonne flyter gjennom Bordeaux. Her en av de gamle broene og spiret fra kirken St. Michel. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Bordeaux er en by i Frankrike, som er regional hovedstad i Nouvelle-Aquitaine og hovedstad i departementet Gironde. Byen ligger ved elven Garonne og har 261 804 innbyggere (2021), med forsteder 1 008 509 innbyggere (2021).
Bybeskrivelse
Bordeaux regnes for å være en vakker by med mange bygninger fra 1700-tallet. Langs elven Garonne, som er 500–690 meter bred, ligger nærmere 9 km med kaier. Byens sentrum dannes av Esplanade des Quinconces, med statuer av Montesquieu og Montaigne. Grand Théâtre (1775–1780) er regnet som et av de flotteste teaterbyggene i Frankrike. Byen har flere gamle kirker, blant annet den gotiske Saint-André-katedralen fra 1000–1300-tallet, den romanske Sainte-Croix fra 900–1200-tallet og den sengotiske Saint-Michel med ca. 110 meter høyt, frittstående tårn.
Kultur og utdanning
Byens universitet ble grunnlagt i 1441, og Bordeaux har i tillegg flere høyskoler, akademier, museer, biblioteker og en botanisk hage. Byen har vært erkebispesete fra 300-tallet.
Bordeaux ble en av de europeiske hovedstedene for opplysningstiden, der Montaigne og Montesquieu var forløperne. I dag er universitetet i Bordeaux et viktig senter for høyere utdanning og forskning både på nasjonalt og europeisk nivå, med mer enn 100 000 studenter.
Næringsliv
Bordeaux er den viktigste handels- og sjøfartsbyen i sørvestlige Frankrike og er hovedbyen i vindistriktet (bordeuxvin). Havnen er en av Frankrikes største. Mesteparten av trafikken går over Bordeauxs fem uthavner: Bassens og Ambès ved Garonne; Blaye, Pauillac og Verdon ved Gironde, den siste en olje- og containerhavn ved elvemunningen. Både importen og eksporten domineres av olje og oljeprodukter.
Eksportvarer er vin og andre landbruksprodukter, men det importeres også landbruksprodukter, særlig tropiske vekster. Næringslivet domineres av handel og finansvirksomhet. Viktigste industrigrener er petrokjemisk industri (med oljeraffinerier i Ambès og Pauillac), skipsbygging, bilindustri (Ford), møbelindustri og næringsmiddelindustri. I tillegg kommer produksjon av flasker, korker, tønner med mer til vinindustrien.
Historikk
Det romerske Burdigala (1.–5. århundre), hovedstad i provinsen Aquitania, vokste opp på stedet for et eldre keltisk anlegg. Det var romerne som introduserte vinrankene i regionen. I dag dekker Bordeaux-vinregionen et areal på 135 000 hektar. Byen forfalt etter Romerrikets sammenbrudd i 476, men hadde ny vekst under engelsk styre i perioden fra 1154 til 1453. I 1453 ble Bordeaux endelig tatt tilbake av den franske hæren, sammen med hele Guyenne. Dette markerer slutten på hundreårskrigen.
Det var kardinal Richelieu som først utnevnte intendanter i provinsene – høytstående representanter for sentralregjeringen som hadde stor makt. På 1700-tallet var det en intendant som forvandlet byen. De trange gatene, som var omgitt av myrer, ble til en av Frankrikes vakreste byer, med sine solide steinbygninger. I dag kan Bordeaux' gamleby vise frem rundt 5000 bygninger fra 1700-tallet. Etter Paris er Bordeaux byen med flest verneverdige og historiske bygninger og monumenter i Frankrike. Siden 2007 har Bordeaux, med sin «Port de la Lune» («Månens havn», havnens navn siden middelalderen), vært det største arealet i verden som er beskyttet på UNESCOs verdensarvliste.
På 1600- og 1700-tallet ble Bordeaux Frankrikes største havn og den tredje største havnen for den atlantiske slavehandelen. Slik ble Bordeaux en stor havneby og fikk i stor utstrekning sitt nåværende ansikt. Slavehandelen opphørte i Bordeaux i 1826, og i 1827 ble det vedtatt en lov som fastslo at handel med afrikanske slaver var en forbrytelse, ikke bare et lovbrudd. Men i 1800-tallets Frankrike kom og gikk nye politiske regimer og lover. Et siste slaveskip, Le Voltigeur, ble sjøsatt i 1837. I 1848, etter februarrevolusjonen, ble slavehandelen endelig avskaffet.
Under den franske revolusjon var Bordeaux girondinernes hovedkvarter, og handelen gikk sterkt tilbake under de langvarige krigene. Bordeaux var den første større byen som sluttet seg til bourbonene i 1814. Byen var sete for den franske regjeringen i 1870–1871 og kortere perioder i 1914 og 1940.
Mellom 1960 og 1975 førte den akselererende urbaniseringen til et arealforbruk som kan sammenlignes med det som ble brukt i løpet av det foregående halvannet århundret. Alain Juppé, tidligere statsminister, har som ordfører de siste årene igangsatt viktige byutviklingsprosjekter med mål om å modernisere byens infrastruktur og revitalisere det historiske sentrum.