Bryggen i Bergen – Store norske leksikon (original) (raw)

Bryggen i Bergen

Bryggen i Bergen slik den fremstår i dag. Bygningsmassen har vært gjenstand for brann og riving siden Det tyske kontors storhetstid på 1300- og 1400-tallet.

Bryggen i Bergen

Bryggen på slutten av 1800-tallet.

Bryggen i Bergen omfatter den gamle trebebyggelsen på østsiden av Vågen, den innerste armen av Byfjorden i Bergen.

Faktaboks

Også kjent som

1857–1945 kalt Tyskebryggen

Fra rundt 1350 til 1754 var Bryggen sete for Det tyske kontor, et handelskontor for tyske kjøpmenn, og dermed knutepunkt for den hanseatiske handelsvirksomheten i Norge.

Til Bryggen regnes i dag et område på omkring 13 dekar med 61 fredede bygninger, med hustyper fra både førhanseatisk og hanseatisk tid. Eiendommene er organisert praktisk, som smale, lange parseller, der alle bygningene har gavlen med forretningslokaler ut mot bryggen, og lager, bolig og verksteder plassert innover på eiendommen. Det er smale gangveier mellom eiendommene. Bryggestretet går gjennom dette bakre området, og er avgrenset mot nord av Øvregate.

Husrekken, sånn den står i dag ble oppført etter brannen i 1702. Den opprinnelige planen ble beholdt. Husene er høye, med tre etasjer og rom med vindu i gavlen. Byggestilen er gjenkjennelig fra andre bevarte Hansaanlegg, som i Lübeck, men de er reist i tre med liggende panel.

Bryggen i Bergen står på UNESCOs verdensarvliste.

Bryggen i Bergen

Bryggen i Bergen. En del av den karakteristiske husrekken med fasader mot Vågen. Tre hus i den høyre delen er ikke med på bildet. De seks husene til venstre er kopier av hus som brant i 1955. Bak disse ligger Radisson SAS Hotel Bergen som også ble reist på den gamle branntomten etter at arkeologiske utgravningsarbeider var avsluttet i 1979. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Historie

Bryggen i Bergen. En del av den karakteristiske husrekken med fasader mot Vågen.

I middelalderen omfattet Bryggen all bebyggelse mellom Stretet (Øvregaten) og sjøen fra Holmen i nord til Vågsbunnen i sør. Ifølge sagatradisjonen var det innenfor dette området byen omkring år 1070 ble grunnlagt av Olav Kyrre. Som møtested for utveksling av hjemlige varer – først og fremst fisk og fiskeprodukter og varer fra jord-, skog- og februk – med utenlandske varer som korn, malt, mel, øl med mer, vokste Bergen raskt og ble tidlig den viktigste byen i det gamle norske riket.

Fra midten av 1200-tallet fikk utlendingene sitte vinteren over i byen, og de kom etter hvert i stadig større antall – engelskmenn, hollendere, gotlendinger og andre, men særlig tyskere. De sistnevnte slo seg ned på Bryggen, som fra rundt 1350 til 1754 var sete for Det tyske kontor og dermed knutepunkt for den hanseatiske handelsvirksomheten i Norge. De tyske handelsmennenes tilstedeværelse var synlig og ble regulert. Handelsvirksomheten ble begrenset til et område i byen, Bryggen. Handelsmenn og familiene deres var forpliktet til å høre til Mariakirkens menighet, like bak bryggen.

Bryggen har opp gjennom århundrene vært rammet av brann en rekke ganger, blant annet i 1248, 1476 og 1702. Brannene har ført til en del endringer i forhold til den middelalderske byggeplanen. Hovedtrekkene i byggeskikk og gateløp var allikevel bevart frem til omkring år 1900. Da ble den sørligste delen av trehusbebyggelsen revet og erstattet av murgårder i historiserende stil. I 1955 brant halvdelen av det som var igjen av de gamle trehusene (oppført etter brannen i 1702), og frem til 1979 pågikk arkeologiske undersøkelser i den brente delen.

I 2002 ble det klarlagt at Bryggen synker med anslagsvis fire millimeter i året.

Arkeologiske undersøkelser

De arkeologiske undersøkelsene har brakt for dagen et rikt materiale til belysning av byens eldste historie. Man har kunnet følge bosetningen fra dens eldste stadier langs stranden, trinn for trinn ut gjennom havneområdet og frem til vår tid med kaianlegg som løper rundt 140 meter ute i det opprinnelige havnebassenget. Et av de tidligste kaianleggene, fra kong Sverres tid omkring 1200, er utgravd i om lag 55 meters lengde.

Rester av flere hundre bygninger er utgravd. De eldste er enkle stavbygninger og reisverkshus, senere dominerer laftebygde hus. De aller fleste er lagerbygninger, i de bakre deler også noen ildhus og forsamlingsrom (schøtstuer). Av mer monumentale bygg som det er gravd frem rester av, er Lavranskirken, nevnt første gang i 1206, og Maria Gildeskåle, nevnt som møtested for lagtinget i 1276.

De øvrige funnene består for det meste av husgeråd i form av importert keramikk og glass, gjenstander av tre, ben og stein, personlig utstyr, sko og tekstiler, redskaper, skipsdeler, måltidsrester og til sammen 597 runeinnskrifter, for det meste skåret på trepinner. Innskriftene gir oss glimt inn i hverdagslivet til en hjemlig befolkning som i betydelig grad var engasjert i handelsvirksomhet på et lavere plan. En stor del av funnene er import fra de fleste nordeuropeiske land, men enkelte funn viser også til fjernere land som Italia og Grønland.

Det arkeologiske materialet fra utgravningene på Bryggen fikk i 1976 sitt eget museum, Bryggens Museum, Erling Dekke Næss' Institutt for middelalderarkeologi.

Fredning og restaurering

Den gjenstående delen av Bryggen er fredet og sikret mot brann. I regi av Stiftelsen Bryggen og foreningen Bryggens Venner har den gjennomgått omfattende restaureringsarbeider (arkitekt Hans Jacob Hansteen, som i 1983 ble tildelt Houens diplom). Virksomheter som hører naturlig til i miljøet søkes innpasset i de restaurerte bygningene. Arbeidet er finansiert ved betydelige bidrag fra stat, fylke, kommune og private. På branntomten fra 1955 ble Bryggens Museum og Radisson SAS Hotel i Bergen reist. Bryggen i Bergen er opptatt på UNESCOs verdensarvliste.

Litteratur

Kommentarer