fredning – Store norske leksikon (original) (raw)

Fredning er en bestemmelse om bevaring av en bygning, et område, en dyreart eller annet. Fredning medfører for eksempel jaktforbud, forbud mot å trenge inn på eller drive en viss virksomhet på et område, eller innskrenking av rådigheten over fredningsobjektet.

Fredning må enten følge direkte av loven eller av vedtak som offentlig myndighet har truffet med hjemmel i loven.

• Om beskyttelse av vilt og fisk for vern av bestanden, se jakt, viltloven, natur- og miljøvern, fiskeri.
• Om fredning av naturområder, se naturfredning, natur- og miljøvern.
• Om fredning av fortidsminner og bygninger, se kulturminner.