Budstikka – avis – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Offisielt navn

ASKER OG BÆRUMS BUDSTIKKE AS

Også kjent som

Asker og Bærums budstikke

Organisasjonstype

Aksjeselskap

Forretningsadresse

Billingstad

Stiftet

1898

Daglig leder

Anniken Sandvik

Styreleder

Ingrid Skogrand

To smilende penner: Herstrøm (t.v.) og Wildenvey. Henry Arthur Herstrøm dyrket den gode, underfundige notis og befestet avisens ry som den vennlige og morsomme lokalavis. I sin skrivekunst hadde han litt til felles med sin sambygding og venn fra Nedre Eiker, Herman Wildenvey. Herstrøm begynte som journalist i 1930 og ble redaktør fra 1957 til 1961. Hans notiser og små epistler i det lille format ga ham tilnavnet «smilets penn». Han gjorde avisen til en velkommen gjest i postkassen. Den ble sitert og kommentert, og Herstrøms form bidro sterkt til det samhold og den patriotisme som vokste fram i de to innflytterkommunene. Mange andre norske lokalaviser så på Budstikka som et eksempel til etterfølgelse.

Budstikka er en norsk lokalavis som utkommer på Billingstad i Asker, i papirformat tre ganger i uken og alle hverdager som e-avis. I tillegg publiserer avisen nyheter døgnet rundt i sin nettavis. Avisen ble grunnlagt i 1898 og eies av Amedia fra desember 2020. Budstikka dekker Asker og Bærum.

Avisen ble grunnlagt av boktrykker og redaktør Jørgen Kanitz og het til 2004 Asker og Bærums Budstikke. Den blir ofte omtalt som Norges største rene lokalavis og karakteriseres som uavhengig konservativ.

Digitalt

Budstikka publiserer stoffet på alle digitale flater. Nettavisen ble første gang utgitt i 2001. Nyhetspostkasten «_Forstått?_» ble lansert i 2023. Det samme gjaldt historiepodkasten «_Ordet fanger_». Avisen eide og drev fra 2002 til 2009 Asker og Bærums Lokal-TV, som deretter ble nedlagt. Det gjennomsnittlige antallet daglige lesere på papir og nett var 51 546 i fjerde kvartal 2023, ifølge statistikk fra Mediebedriftenes Landsforening.

Historie

Den journalistiske linjen var trukket opp alt fra første dag. Asker og Bærums Budstikke skulle være en lokalavis og ikke la seg påvirke i stoffvalget av byavisene på den andre siden av kommunegrensen. Boktrykker Jørgen Christian Kanitz slo seg ned i Sandvika i 1898 og startet avis, trykkeri og bokhandel. Han lovet et «meddelsesblad» som skulle binde bygdene sammen og være et forum for drøfting og avklaring. Avisen skulle ikke ta «noen særstilling i politikken», lovet den vennlige og joviale boktrykker. Men da industriarbeiderne begynte å røre på seg, mente han å se revolusjonen komme og tilkjennega sin borgerlige posisjon.

Idékamp

Budstikkas borgerlige forankring var likevel ikke sterk nok for bygdenes konservative elite da Arbeiderpartiet begynte å vokse seg stort i Bærum. I 1913 fant ledende politikere fra Høyre og Frisinnede Venstre felles interesser med en gruppe forretningsfolk og kjøpte ut Kanitz. Avisen skulle heretter være en konservativ bastion, dens formål skulle være idékamp, ikke gevinst, og i de neste halvt hundre år ble det de to bygdenes Høyre-ordførere og andre tungvektere fra Høyre som dominerte styre og representantskap.

Denne lokale linjen ble befestet av Johannes Løken i 1918 som innledet sin 40 år lange periode som redaktør og disponent, og i hans ånd lettet avisen opp den lokale tilknytning også i de nasjonale institusjoner. Kronprinsen ble gjerne presentert som sambygding og askerbøring, og rikspolitikere ble bare omtalt dersom de hadde en tilknytning til avisens dekningsområde.

Avisen åpner opp

Med Rolf Kluge som redaktør i årene 1961–1991 forlot avisen gradvis sin konservative forsvarsposisjon og åpnet debattspalter og reportasjespalter for flere politiske grupper og interesser. Avisen var samtidig blitt en gullgruve, og det ble Kluges og direktør Odd A. Breviks oppgave å slå tilbake 80-årenes første bølge av aggressive aksjespekulanter.

Nye eiere

Seinere kom Orkla Media – seinere Edda Media – og Schibsted inn som store eiere. Amedia ble største eier i avisen etter at de kjøpte opp den tidligere eieren Edda Media i 2011. Amedia overtok hele selskapet i desember 2020.

For å forsvare avisens integritet, ble det etablert en stiftelse med representanter blant annet for Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag, og dette organet har det avgjørende ord ved ansettelse av redaktør og ved formuleringen av avisens formålsparagraf.

Opplag

Opplagstall for Budstikka, 1986-2023

Kilde:medienorge.uib.no (papiropplag til 2014; deretter totalopplag, endring i beregningsmetode fra 2018)

Til og med 2015 gjelder opplagstallene papirutgaven. Fra 2020 brukes netto opplagstall for digitalt abonnement og papirabonnement. Kilden er opplagstallene avisene rapporterer til Mediebedriftenes Landsforening (MBL) for andre halvår.

Fakta

• Første nr. 10. februar 1898
• Tabloidformat fra 1. mars 2002
• Kåret til Årets mediehus 2019

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

• Kluge, Rolf: For Asker og Bærum gjennom 100 år : Asker og Bærums budstikke 1898–1998, 1998, isbn 82-991804-1-4

Faktaboks

Organisasjonsnummer

922218951

Sektorkode

2100 Private aksjeselskaper mv.

Næringskode(r)

58.130 Utgivelse av aviser

Kommentarer