Charles Édouard Guillaume – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Charles Édouard Guillaume

Uttale

gijˈåm

Født

15. februar 1861, Sveits

Død

13. juni 1938, Sèvres, Frankrike

Charles Édouard Guillaume var en sveitsisk fysiker som fikk Nobelprisen i fysikk i 1920 for sitt arbeid med ledning av varme og elektrisitet.

I 1883 ble Guillaume knyttet til Det internasjonale byrå for vekt og mål i Sèvres i Frankrike, og i 1915–1936 var han direktør for byrået. Han arbeidet med fysiske enheter og standarder, og var en forkjemper for metersystemet.

Hans systematiske studium av varmeutvidelseskoeffisient og andre egenskaper ved nikkellegeringer ledet ham til oppdagelsen av en jern-nikkel-legeringen invar (invariable) (36 prosent nikkel), som har meget liten varmeutvidelse i et temperaturområde omkring romtemperatur. Senere oppdaget han platinitt, også en jern-nikkel legering (46 prosent nikkel) med samme varmeutvidelse som glass og platina. Denne kan benyttes istedenfor platina som ledningstråd gjennom glass i elektriske glødelamper og lignende. For disse arbeidene fikk han 1920 Nobelprisen i fysikk.