Chişinău – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Chişinău
Til 1992: Kisjinjov
Uttale
kiʃ-
Parlamentsbygningen i Chișinău. Den moldovske nasjonalforsamlingen ble grunnlagt ved landets selvstendighet i 1991.
Chisinau rådhus ble bygget i 1901 for å huse by-dumaen. Bygningen ble rasert under andre verdenskrig, men er bygget opp og fungerer i dag som byens rådhus.
I april 1903 ble nærmere 50 moldovske jøder drept under pogromen i Chişinău. Dette var en del av flere jødeforfølgelser innenfor det russiske imperiet.
Chişinău, hovedstaden i Moldova. Chişinău ligger ved Dnestrs bielv Bîc og har 681 100 innbyggere (2016). Byen er et kommunikasjonssentrum og ligger i et rikt jordbruksdistrikt der det blant annet dyrkes vindruer. Chișinău er også landets viktigste industriby med maskin-, tekstil-, treforedlings- og næringsmiddelindustri. Det statlige universitetet ble grunnlagt i 1945. Landets vitenskapsakademi holder også til der. Byen har flere andre forskningsinstitusjoner og høyere læresteder, nasjonalteater, opera og ballett og en rekke museer.
Bybeskrivelse
En ny byplan fra 1834 skapte et sentrum med rette, brede gater i et kvadratisk gatenett, samtidig som en rekke store byggearbeider ble igangsatt, blant annet katedralen fra 1830–1835. Aleksandr Pusjkin oppholdt seg i byen i begynnelsen av 1820-årene og skrev flere diktverk der. Pusjkin-museet er en påminnelse om det. Byens hovedgate, Bulevardul Ştefan cel Mare, er over 3 km lang, og langs den ligger en rekke offentlige bygninger og institusjoner.
Historikk
Chişinău er første gang nevnt på 1400-tallet og oppnådde bystatus i 1660-årene. I 1812 ble byen sammen med resten av Bessarabia annektert av Russland, etter tidligere å ha vært del av fyrstedømmet Moldova. I 1818 ble byen gjort til hovedstad i den nye russiske provinsen og vokste raskt. Chişinău tilhørte Romania 1919–1940 og 1941–1944 og var i mellomkrigstiden Romanias nest største by. Foruten rumenere og russere hadde byen den gang en stor jødisk befolkning (over en tredjedel). Fra 1944 var byen hovedstad i sovjetrepublikken Moldavia (russisk navneform: Kisjinjov). Befolkningsveksten og industrialiseringen har i etterkrigstiden vært sterk. I 1989 ble moldovsk, som er det samme språket som rumensk, erklært som statsspråk, og det latinske alfabetet ble innført. Byen fikk dermed tilbake den rumenske navneformen Chişinău. I 1991 erklærte Moldova sin uavhengighet med Chişinău som hovedstad.