Chinatown – Store norske leksikon (original) (raw)
Chinatown er områder i noen byer der en stor andel av befolkningen har kinesisk opprinnelse eller tilhørighet. Disse finnes særlig i havnebyer, og varierer i størrelse og karakter. Mest kjent er San Franciscos Chinatown.
Faktaboks
Uttale
tʃˈainətaun
Disse områdene oppstod som følge av migrasjon, der kinesiske innvandrere etablerte seg i nye byer og skapte egne samfunn med butikker, restauranter, templer og kulturtilbud knyttet til opprinnelseskulturen.
Historisk oppsto mange Chinatowns på 1800-tallet som et resultat av kinesisk utvandring, særlig til Nord-Amerika, Europa og Sørøst-Asia, ofte knyttet til arbeid i gruve- og jernbaneindustrien. Områdene tjente som trygge tilfluktssteder for kinesiske innvandrere, som ofte møtte diskriminering og segregering. I dag er mange Chinatowns turistmål, kjent for sin arkitektur, mat og kulturelle festivaler, for eksempel feiringen av kinesisk nyttår.