San Francisco – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
San Francisco
Fog City og Frisco.
Uttale
sæn frənsˈiskou
Innbyggertall
874 000 (2020)
San Francisco. Kart over sentrum.
San Francisco. Deler av byen med Golden Gate-broen i forgrunnen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Utsikt mot San Franscico, med den tidligere fangeøya Alcatraz i forgrunnen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Krysset 4th Street og Market Street i sentrum av San Francisco.
Fra 1. utgave av Aschehougs leksikon (1906–13).
Alamo Square
San Francisco er en by i delstaten California i USA, beliggende på en halvøy i San Francisco-bukta. Byen har 874 000 innbyggere, om lag 7000 innbyggere per km2, og er USAs nest tettest befolkede storby etter New York (US Census, 2020). Byen danner kjernen for storbyregionen San Francisco-Oakland-Hayward, kjent som Bay Area, med 4,7 millioner innbyggere.
Næringsliv
San Francisco utgjør et betydelig handels- og finanssentrum i det vestlige USA. Byen er hovedkvarter for flere store selskaper, blant annet det multinasjonale finanskonsernet Wells Fargo. Stor godstrafikk over gode havneanlegg rundt San Francisco-bukta gjør byen til en viktig, internasjonal havneby med særlig stor handel til land i Øst-Asia. Industrien, som tidligere var betydelig, ble i stor grad erstattet av en voksende høyteknologisk sektor under dotcom-boblen på 1990-tallet. Turisme er også viktig.
Samferdsel
Byen har et velutviklet kommunikasjonssystem. Tunnelbanen Bay Area Rapid Transit (BART) åpnet i 1972 og forbinder San Francisco, Berkeley og Oakland, blant annet med en førerløs strekning til Oakland internasjonale lufthavn. San Francisco internasjonale lufthavn ligger sør for bysenteret, og motorvei og jernbane gir forbindelse til Los Angeles og Seattle.
Flere gigantiske broer går over San Francisco-bukta: i sør San Mateo-broen, som forbinder San Mateo med Hayward; lenger nord San Francisco–Oakland Bay Bridge (som ble alvorlig skadet under jordskjelvet i 1989) og lengst nord Richmond–San Rafael Bridge. I vest, over Golden Gate, går den 2,7 kilometer lange Golden Gate Bridge.
Kultur
San Franciscos storbyområde er sete for flere universiteter og høyere undervisningssteder, blant annet University of California i Berkeley, San Francisco State University, Stanford University i Palo Alto og California State University i Hayward.
San Francisco har en svært uensartet befolkning, med store kolonier asiater, afrikansk-amerikanere, italienere og latinamerikanere. Cirka 20 prosent av byens befolkning er kinesere, og Chinatown i nordøst er det største kinesiske miljø utenfor Asia. Nær ved ligger Latin Quarter og Japan Town.
Ved Fisherman's Wharf er det båtforbindelse til Alcatraz, en tidligere fangeøy som i 1973 ble åpnet for publikum. Byen har et image som en avantgarde kulturby.
Bybeskrivelse
San Francisco er omgitt av Stillehavet i vest, Golden Gate i nord og San Francisco-bukta i øst, og ligger i et kupert terreng med en rekke høyder på nærmere 300 meter. Byen har et regelmessig gatenett og rektangulære kvartaler, ofte med bratte stigninger, blant annet trafikkert av de berømte cable cars, verdens siste manuelt driftede kabelbane. Hovedgata Market Street fører sørvestover fra den tidligere store fergestasjonen overfor Oakland. Ved den ligger Civic Center med rådhuset, operaen og Bill Graham Civic Auditorium, som rommer 8 500 mennesker. Like i nærheten ligger SFOMA (San Francisco Museum of Modern Art), tegnet av sveitseren Mario Botta (1995).
Union Square ved Post Street har fasjonable butikker og blomstermarked. Lenger sørvest er byens eldste bygning, den spanske misjonskirken Mission Dolores, påbegynt i 1782. Mot nord ligger Nob Hill, hvor velstående (såkalte «nobs») bygde sine herskapshus; Russian Hill og Telegraph Hill, hvor man fra toppen av Coit Tower ser ned på det en gang beryktede red-light-distriktet Barbary Coast. Ved Golden Gate er festningsanlegg og flere parker, blant annet den vakre Golden Gate Park med tre museer, planetarium og akvarium. Sundet forbindes av den verdenskjente Golden Gate Bridge, 2,7 kilometer lang og fullført 1937. Byen ligger ved den jordskjelvutsatte San Andreas-forkastningen og har hatt flere alvorlige skjelv, de største i 1906 og 1989. I 1906 ble 452 mennesker drept, i 1989 63 mennesker.
Histore
Da San Francisco-bukta ble oppdaget av spaniere i 1769 og gjort krav på som en del av visekongedømmet Ny-Spania, var området bebodd av ohlone-urfolk. I 1776 grunnla fransiskanerpresten Junípero Serra en misjonsstasjon her, Mission San Francisco de Asís, oppkalt til ære for Frans av Assisi. Bebyggelsen som vokste fram rundt denne ble kjent som Yerba Buena, etter urten som misjonærene fant rikelige monn av. Under den meksikansk-amerikanske krigen i 1846 ble byen inntatt av amerikanerne, og San Fransisco fikk sitt nåværende navn i 1847.
Da det i 1848 ble funnet gull i California, økte folketallet fra 800 til 25 000 i 1850, videre til 150 000 i 1870 og til 417 000 i 1910. I 1860 ble byen endepunktet for den berømte Pony Express, og i 1869 for den første transkontinentale jernbanen. I 1906 ble mesteparten av byen ødelagt av jordskjelv med påfølgende brann. Ved San Francisco-konferansen i 1945 ble FN-pakten skapt. Fredsavtalen med Japan ble undertegnet her i 1951.
Den flerkulturelle byen har helt siden 1800-tallet vært et senter for alternativbevegelser. I 1950-årene ble byen et senter for beat-bevegelsen, og her oppstod hippie-bevegelsen med toppår i 1967–68. Haight–Ashbury-distriktet var et populært sted for «flower children» i 1960-årene. San Francisco har også senere beholdt sitt preg som en «liberal» by, blant annet i synet på homofili og bruk av rusmidler.