Cluny – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Cluny
Cluni, Clugny
Cluny. Den romanske basilikaen St. Peter og St. Paul, bygd hovedsakelig mellom 1088 og 1130, var den største kirken i verden før den nye Peterskirken i Roma ble reist på 1500-tallet. Den var dessuten forbilde for en rekke middelalderkirker. Den ble i store deler ødelagt tidlig på 1800-tallet. Søndre tverrskip med klokketårn er det eneste som står igjen etter ødeleggelsene.
Cluny er en by i Frankrike, i regionen Bourgogne-Franche-Comté, i departementet Saône-et-Loire. Byen er mest kjent for sitt gamle kloster, grunnlagt rundt 909 av hertug Vilhelm av Aquitania (Guillaume d'Aquitaine).
Reformbevegelsen
På 900-tallet utgikk en kirkelig reformbevegelse fra Cluny. Den bestod særlig i å befri klosteret fra alle utenforstående myndigheter, verdslige som geistlige, og å stille det direkte under pavestolens beskyttelse. Under en rekke fremragende abbeder, som Odo (926–942), Odilo (994–1049) og Hugo den store (1049–1109), ble livet i Cluny preget av streng askese og gudstjenester med rik liturgi i den praktfulle kirken. Munkene skulle leve etter Benedikts regel med flere skjerpende tilføyelser (consuetudines).
En rekke klostre ble reformert etter dette mønsteret, og ble stilt under tilsyn av abbeden i Cluny. Dette var den første religiøse orden i egentlig forstand. Cluny var en av hovedinspirasjonskildene til den gregorianske reform og kom til å sette sitt preg på kirkens liv i høymiddelalderen, særlig med tanke på styrkingen av pavestolens makt.
Cluniacensernes innflytelse nådde høydepunktet under abbed Petrus Venerabilis (død 1156), senere gikk den tilbake. I 1790, under den franske revolusjon, ble moderklosteret i Cluny solgt og kirken revet ned.
I Norden tilhørte Allehelgensklosteret ved Lund og St. Michaels kloster i Slesvig cluniacenserne. Nidarholm kloster i Trondheim (Munkholmen) nevnes også i forbindelse med dem.