askese – Store norske leksikon (original) (raw)
Askese betyr forsakelse av verdslige eller sanselige gleder ved avholdenhet fra mat, nytelsesmidler, søvn, seksuell aktivitet og lignende. Askese har som formål å trene viljen eller tanken. Askese er gjerne knyttet til religionsutøvelse og kan også inkludere selvpinsel, frivillig isolasjon, selvpålagt fattigdom eller taushet. Askesen skal styrke eller frigjøre det åndelige liv og kan være et middel til å oppnå ekstase eller visjoner. Hos skriftløse folk kan askese være et viktig innslag i overgangsriter.
Faktaboks
Uttale
askˈese
av gresk askesis, ‘trening, idrettsøvelse’
Blant verdensreligionene er askese spesielt utpreget i kristendommen og hinduismen, mens den i andre, for eksempel jødedommen, spiller liten eller ingen rolle. Både kristendommen og hinduismen kjenner livsformer preget både av fysisk askese og en «åndelig» askese som består i å forkaste verden som sådan, for eksempel innen de katolske ordener eller flere av bhakti-retningene i hinduismen.
En religion som er karakterisert ved at munkene og nonnene praktiserer streng askese, er jainismen, som under visse forutsetninger tillater den mest radikale av alle former for askese: selvmord gjennom faste.