Cornwall – fylke i England – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Uttale
kˈå:nwəl
Navnet Cornwall er etter den gamle betegnelse på innbyggerne, Cornwealas, ‘valiserne i Cornávia’.
Land's End i Cornwall er det vestligste punktet på det britiske fastlandet.
Cornwall and Isles of Scilly, i dagligtale bare Cornwall, er et fylke og et grevskap i Storbritannia, det sørvestligste i England, som danner en halvøy mellom Atlanterhavet og Den engelske kanal, grenser i øst til Devon. Cornwall har 532 273 innbyggere ved folketellingen i 2011 og et areal på 3546 kvadratkilometer.
Scillyøyene er en enhetlig myndighet, men regnes som en del av grevskapet. Administrativt sentrum er Truro, mens den største byen er Camborne–Redruth.
Natur
Landet er lavt, men kupert, særlig i det indre. Det øyeste punket er Brown Willy på Bodmin Moor, 420 meter over havet. Kysten er sterkt innskåret og danner mange gode naturhavner på sørkysten, som Falmouth og Penzance. Lengst mot sørvest deler landet seg i to halvøyer, som ender i Land's End og Lizard Point. Land's End er det vestligste punktet på det britiske fastlandet og Lizard Point er det sørligste.
De største elvene er Tamar, som danner østgrensen, og Fal, som munner ut i Den engelske kanal og Camel som munner ut i Atlanterhavet. Cornwall har et utpreget kystklima, og vegetasjonen er svært frodig på beskyttede steder langs kysten, mens det inne i landet er store ufruktbare strekninger med lyng- og krattvegetasjon.
Næringsliv
Cornwall er et av områdene i Storbritannia med lavest gjennomsnittlig husholdningsinntekt, men fordi velstående pensjonister flytter til, er hus- og leilighetsprisene ofte svært høye, særlig ved kysten.
Jordbruket er basert på melkeproduksjon og dyrking av tidliggrønnsaker, frukt og blomster på gunstige steder langs kysten. Det meste sendes til London.
Cornwalls viktigste inntektskilde i eldre tid var bergverksdriften. Allerede fønikerne og romerne hentet tinn fra Cornwall, og en mengde gruver skriver seg fra den tid. Tinn- og kobberdriften er opphørt. Det finnes fortsatt noe kaolin- og skiferproduksjon.
Turisme er den viktigste næringsveien i dag, spesielt langs kysten. Mange små fiskehavner, som St. Ives, Newquay og Polperro, er blitt travle badesteder. Sammen med alle pensjonistene som har slått seg ned i Cornwall, har turistindustrien ført til store sosiale forandringer mange steder. Årlig finner mellom 4,5 og 5 millioner turister veien til Cornwall.
Historikk
Cornwall var den siste del av England som ble erobret av sakserne. Fra 1503 bærer den engelske tronarving tittelen Duke of Cornwall; tittelen er den eldste hertugtittel som fortsatt er i bruk, og tronarvingen har betydelige inntekter fra kronens eiendommer i Cornwall.
På grunn av den isolerte beliggenheten holdt det keltiske språket seg lenger her enn i andre deler av landet. Den siste som snakket kornisk, Dolly Pentreath, døde i 1777, men språket lever ennå i stedsnavn og i enkelte ord (jevnfør kornisk litteratur og språk). Cornwall er rikt på minnesmerker fra keltisk tid.