kaolin – Store norske leksikon (original) (raw)
Kaolin er en leire som hovedsakelig består av kaolingruppens mineraler, vesentlig kaolinitt. Kaolin dannes ved forvitring av aluminiumrike mineraler (feltspat).
Faktaboks
av kinesisk Gaoling, ‘høy åsrygg’
Ren, hvit kaolin kalles china clay. Den blir brukt i framstilling av porselen og som fyllstoff i blant annet papir og gummi.
De viktigste produsentene av kaolin er USA, Colombia, Tsjekkia, Storbritannia og Sør-Korea. Leiren er lite utbredt i Norge.
Navnet kommer av at Kaolin ble utvunnet i Gaoling i provinsen Jiangxi i Kina.