Deccan – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Deccan
Uttale
dˈeccan
av sanskrit dakshin, ‘sør’
Deccanplatået i delstaten Maharashtra.
Deccan er det trekantede platålandet som strekker seg over det meste av den indiske halvøy. Det er avgrenset av randfjellene Eastern Ghats i øst og Western Ghats i vest som egentlig platåets kanter. I nord ender Deccan ved Satpurafjellene. Fra Western Ghats, om lag 1200 meter over havet, skråner platået jevnt mot øst. Berggrunnen er dels grunnfjell, dels lava fra kritt- og tertiærtiden. Klimaet er tørrere enn langs kystene.
Historikk
Som historisk begrep omfatter Deccan hele sørlige India sør for Narmada. På 1300-tallet fikk Delhi-sultanene makten over den nordlige delen av Deccan. Området mellom Narmada og Krishna ble senere oppdelt i flere islamske småstater. Området sør for Krishna tilhørte det mektige Vijayanagar-riket, som oppstod i 1326. På 1600-tallet fikk mogulriket makten over det meste av Deccan. Etter rivalisering med Frankrike ble Deccan erobret av Storbritannia på 1700-tallet.