Den himmelske freds plass – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Den himmelske freds plass
Himmelfredsplassen
Tiananmen
天安门广场
Tian’anmen, porten som fører inn til Keiserbyen med en del av den store paradeplassen foran. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Hu Yaobangs dødsfall i april 1989 utløste demonstrasjoner for frihet og demokrati med store menneskemasser på Den himmelske freds plass i Beijing. Protestbølgen fikk etter hvert preg av folkelig opprør. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Døde på Den himmelske freds plass i juni 1989. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Obelisk fra 1958 som er et monument over nasjonens helter på den himmelske freds plass.
Den himmelske freds plass, eller _Tiananmen_-plassen, er en stor plass sentralt i Kinas hovedstad Beijing. Den ligger ved, og har tatt navn etter, Tiananmen, porten inn til Den forbudte by.
Plassen ble utvidet til det firedobbelte med et flatemål på cirka 40 hektar i 1950-årene, slik at den kunne romme én million mennesker. Rødegardistene samlet seg på Den himmelske freds plass under kulturrevolusjonen, det samme gjorde demonstrerende studenter våren 1989.
Midt på plassen står en obelisk fra 1958 som et monument over nasjonens helter. Mausoleet med Mao Zedongs balsamerte legeme ble i 1977 reist i sørenden av plassen. Plassen avgrenses mot vest av den monumentale Folkets store hall, mot nord av Den himmelske freds port (Tiananmen).
Massakren på Den himmelske freds plass
4. juni 1989 ble mange sivile drept av den kinesiske hæren etter flere uker med demonstrasjoner mot partistyret. Drapene kalles ofte «massakren på Den himmelske freds plass», til tross for at det bare var bare mindre blodsutgytelse på selve plassen. De blodige kampene foregikk i hovedsak i de omkringliggende gatene.
Bakgrunnen for konflikten var at den relativt liberale politikeren Hu Yaobang, som i 1987 var blitt avsatt som partisjef etter påtrykk fra konservative krefter, døde 15. april 1989. Han stod for mange unge som et symbol på politisk fornyelse, og dødsfallet utløste spontandemonstrasjoner for frihet og demokrati.
Demonstrasjonene varte i ukene etter dødsfallet med store menneskemasser på Den himmelske freds plass. Protestbølgen var rettet mot korrupsjon og inflasjon, og fikk etter hvert preg av folkelig opprør. Statsminister Li Peng erklærte 20. mai militær unntakstilstand, men folkemassene stanset innmarsjen av troppene.
Zhao Ziyang, som var blitt partisjef etter Hu Yaobang, tok til ordre for en myk linje, men ble nedstemt i politbyrået og avsatt. Natten til 4. juni slo hæren til, etter ordre fra statsminister Li Peng om å rydde Den himmelske freds plass. Skytevåpen ble tatt i bruk, og et stort antall aktivister, tilskuere og soldater mistet livet.
Unntakstilstanden etter massakren varte ved til januar 1990.