obelisk – Store norske leksikon (original) (raw)

Obelisk, opprinnelig reist i Karnak under farao Thutmosis 3. Den ble flyttet til Italia i antikken og senere reist på Piazza San Giovanni in Laterano i Roma. Denne obelisken er regnet som den høyeste i verden, og den måler drøyt 32 meter.

Gjenstående obelisk i Luxor (Karnak). Vanligvis flankerte to obelisker inngangen til et tempel.

Luxor-obelisken, obelisk på Place de la Concorde i Paris. Den andre, som samlet utgjør det opprinnelige paret, står fremdeles i Luxor (Karnak).

Obelisk

Oppriss og plan av typisk obelisk

En obelisk er en frittstående, høy og smal monolittisk hugget steinblokk med kvadratisk eller rektangulært tverrsnitt, som smalner av mot toppen, som ofte har skrånende trekantede sider som møtes i en spiss, som i en pyramide.

Faktaboks

Etymologi

fra gresk obeliskos, diminutiv av gresk obelos ‘stekespidd, steinstøtte’

De største er rundt 20–30 meter høye.

Historikk

Obelisker ble mye brukt i det gamle Egypt, fra det fjerde dynasti av (rundt 2613–2494 fvt.), særlig som symbol for solguden. Materialet var mest polert, rød granitt fra Aswan, sannsynligvis på grunn av dens holdbarhet, og fordi rød var Solens farge ved soloppgang og -nedgang. Pyramidetoppen var kledd med bladgull eller elektrum. Sidene hadde hieroglyfinnskrifter. Ifølge egyptiske tekster skulle obelisker beskytte mot onde ånder.

Den eldste bevarte obelisken (1971–1928 fvt.) står i Heliopolis ved Kairo. En av to obelisker i Karnak (omtrent 1525–1512 fvt.) er 24 meter høy med 1,8 meter sidekant nederst. Den største egyptiske obelisken ble reist i Karnak, av Tutmosis III (1504–1450 fvt.), og ble i likhet med elleve andre obelisker sendt som krigsbytte til Roma av romerske keisere etter erobringen av Egypt i år 30 fvt. Den er 32 meter høy og står nå på Piazza San Giovanni i Roma i Italia.

I Roma og andre byer ble obelisken i løpet av renessansen og senere gitt en ny arkitektonisk rolle som integrert markering av gateløp og plasser.

På 1800-tallet ble flere obelisker flyttet til Paris, London og New York, og bare et fåtall står igjen i Egypt.

Obelisk som form

Obelisken som dekorativ form, utført i andre materialer enn monolittisk granitt, ble et utbredt element i italienske hager i renessansen. Fra Italia ble denne ideen overført til England, hvor obelisken oppnådde høy popularitet i parker og hageanlegg tilsluttet slott helt frem til 1800-tallet.

I Washington D.C. ble det i 1836–1884 bygget en 169 meter høy obelisk (egentlig med form som en obelisk) – George Washington-monumentet – som rommer et observatorium, en innvendig heis og trapp, tegnet av Robert Mills.

Obeliskens form har fascinert mange billedhuggere i det 19. og 20. århundret. Det gjelder for eksempel Barnett Newman, som utførte Broken Obelisk 1963–1969, en monumental skulptur som står ved Philadelphia Museum of Art.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur