Den internasjonale teleunion – Store norske leksikon (original) (raw)
Medlemsland (farget grønt) i ITU.
Den internasjonale teleunion er et overordnet internasjonalt organ for utvikling av kommunikasjonsteknologi. I dagligtale benyttes ofte forkortelses ITU.
Historikk
ITU fikk sitt nåværende navn og form i 1932 ved sammenslåing av Den internasjonale telegrafunion, etablert 1865, og Den internasjonale radiotelegrafunion, etablert 1903–1906. Unionen hadde sete i Bern til 1948, da det flyttet til Genève. ITU har siden 1947 vært særorgan under FN.
Opprettelsen av ITU startet med inngåelse av en konvensjon mellom 20 stater 17. mai 1865, der Norge var en av grunnleggerne sammen med flere andre europeiske stater. 17. mai er av denne grunn den offisielle telekomdagen, «World Telecommunication and Information Society Day».
Oppgaver
ITU har ansvar for å fremme utviklingen av effektive teletjenester, gi hjelp til telekommunikasjonsutbygging i utviklingsland og for å ta opp politiske spørsmål knyttet til internasjonal telekommunikasjon. Gjennom sine mange fagoppdelte arbeidsgrupper (Study Group/Commission) har ITU utviklet og publisert et stort antall Rekommendasjoner (standarder) for tekniske, operative og administrative forhold, som sikrer at de sammenhengende internasjonale teletjenestene fungerer globalt. Arbeidsgruppene settes sammen av eksperter fra medlemslandenes nasjonale teleforvaltninger og operative teleselskaper, samt fra industri og internasjonale bransjeorganisasjoner.
Per 2020 har ITU 193 medlemsland. I tillegg har 900 organisasjoner og bedrifter fullt medlemskap.