Det tredje riket – Store norske leksikon (original) (raw)
Tysk politi marsjerer inn i Imst i Østerrike 12. mars 1938. Dagen etter ble Østerrike innlemmet i Tyskland som en del av det tredje riket. Innlemmingen av Østerrike kalles Anschluss.
I oktober 1938 ble også Sudetlandet innlemmet i det tredje riket. Målet med det tredje riket var et «Stortyskland» med alle de tyske folkene samlet.
Det tredje riket er et begrep som ofte brukes om Tyskland i årene 1933 til 1945.
Faktaboks
tysk Das dritte Reich
Det nasjonalsosialistiske «Tredje rike»
Forestillingen om Det tredje riket som noe storartet kan spores tilbake til en utopisk idé fremmet av teologen Joachim av Fiore (1135-1202), med treenigheten som modell: Etter Faderens rike (Gud) og Sønnens rike (Jesus) skulle fremtiden se Den hellige ånds rike oppstå, som et tredje rike.
Adolf Hitlers mentor Dietrich Eckart (1868-1923), et av de første medlemmene av forløperpartiet til NSDAP, Deutsche Arbeiterpartei, brukte begrepet det «Tredje rike» allerede i juli 1919 i et artikkelbidrag i tidsskriftet Auf gut deutsch, da med sterke teologiske overtoner. Varig gjennomslag fikk imidlertid begrepet Det tredje riket først etter at den tyske kulturhistorikeren Arthur Moeller van den Bruck (1876-1925) i 1923 utga en bok med samme navn (Das dritte Reich). Bruck definerte Det tysk-romerske riket (843-1806) som Det første riket, med keiserdømmet Tyskland (1871-1918) som Det andre riket.
Den nasjonalkonservative Bruck hadde ikke tilhørighet til NSDAP eller sympatier med Hitler. I boken tok han til orde for å erstatte Weimarrepublikkens demokratiske styringssystem med en ny statsforfatning, tuftet på tradisjonene til Det tysk-romerske riket og Otto von Bismarcks Tyskland. Flere antidemokratiske og høyreradikale grupper i Tyskland innførte begrepet som slagord. Senere gled begrepet også inn i vokabularet til den nasjonalsosialistiske bevegelsen, som signaliserte at målet deres var opprettelsen av et «Tredje rike.» Den 1. september 1933, syv måneder etter maktovertakelsen, kunngjorde Hitler offisielt at dette riket var etablert med det NSDAP-styrte Tyskland.
Motivasjonen bak denne begrepsbruken var å sette Hitlers stat inn i en større historisk sammenheng og gi den en symboltung kobling til tidligere tyske storhetstider. NSDAPs bruk av begrepet omfattet ikke Weimarrepublikken, som partiet snarere omtalte som et «mellomrike» (Zwischenreich).
Tross hyppig bruk av begrepet i propagandaen utover 1930-årene, innførte naziregimet ikke på noe tidspunkt Det tredje riket som offisiell betegnelse på Tyskland. Begrepet fikk av NSDAP aldri noen presis definisjon og ble heller aldri redegjort nærmere for i den nasjonalsosialistiske ideologiske litteraturen.
Den 13. juni 1939 meddelte Hitlers stedfortreder, Rudolf Hess, gjennom et fortrolig rundskriv at Det tredje riket heretter ikke lenger skulle benyttes som navn på Tyskland. Avskaffelsen, som propagandaministeriet gjentok måneden etter overfor tysk presse, hadde sammenheng med frykten for at begrepet kunne invitere regimemotstandere til å nytte «Det fjerde riket» som uttrykk for aspirasjonene om et etterfølgende, ikke-nasjonalsosialistisk regime, noe som ville passe dårlig til naziregimets evighetskrav og den hyppig propaganderte forestillingen av det nasjonalsosialistiske «Tusenårsriket.» Fra makthavernes side markerte avskaffelsen av begrepet dessuten en avstandstagen til religiøst motivert tankegods.
Etter Anschluss i mars 1938 ble «Det stortyske riket_»_ innfaset som en stadig vanligere betegnelse på Tyskland. «Riket» (Das Reich) ble også mye benyttet de gjenværende årene Nazi-Tyskland eksisterte. Det tredje riket var likevel et så innarbeidet navn i offentligheten at det ble hengende ved Nazi-Tyskland etter 1945 og har siden blitt brukt aktivt av historikere som epokebegrep på denne delen av Tysklands historie. Til sammenligning forekommer Det første riket og Det andre riket idag svært sjelden som historiske begreper.
Begrepet brukt i andre sammenhenger
Det tredje riket var tittelen på en roman fra 1900 av den naturalistiske forfatteren Johannes Schlaf (1862–1941). Filosofen og matematikeren Gottlob Frege (1848–1925) lanserte Third Realm som et sentralt begrep om objektive tanker. Begrepet finnes også i en annen betydning hos Henrik Ibsen (1828-–1906) i hans drama Kejser og Galilæer fra 1873. «Det tredje rike» viser der til et fremtidsrike, der kristen askese og hedensk livsutfoldelse forenes, «den store hemmeligheds rige, som skal grundlægges på kundskapens og korsets træ til sammen, fordi det hader og elsker dem begge.»
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Brentjes, Burchard: Der Mythos vom Dritten Reich. Drei Jahrtausende Sehnsucht nach Erlösung (Hannover, 1997)
- Bärsch, Claus-Ekkehard: Die politische Religion des Nationalsozialismus. Die religiösen Dimensionen der NS-Ideologie in den Schriften von Dietrich Eckart, Joseph Goebbels, Alfred Rosenberg und Adolf Hitler (München, 2002)
- Evans, Richard J.: The Coming of the Third Reich (London, 2003)
- Mosse, George L.: The Crisis of German ideology. Intellectual Origins of the Third Reich (New York, 1998)
- Neurohr, Jean F.: Der Mythos vom Dritten Reich (Stuttgart, 1957)
- Stötzel, Georg og Thorsten Eitz (red.): Zeitgeschichtliches Wörterbuch der deutschen Gegenwartssprache (Hildesheim, 2002)
- Winkler, Heinrich August: Der lange weg nach Westen. Bd. 2: Deutsche Geschichte vom « Dritten Reich » bis zur Wiedervereinigung (München, 2000)