Drøbak – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
‘den dryge bakken’
Innbyggertall
13 600 (SSB, 2023)
Landareal
5,7 km²
0531 Drøbak
Drøbak sett fra fyrtårnet
Drøbak har et stort antall besøkende i sommermånedene. Bildet viser en del av småbåthavnen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt i 2005–2007.
Drøbak er et tettsted i Frogn kommune i Akershus. Tettstedet er ifølge SSBs definisjon 5,7 km², og har 13 600 innbyggere (2023).
Drøbak er administrasjonssenter i Frogn kommune. Tettstedet ligger på østsiden av Drøbaksundet ved den smaleste del av Oslofjorden, midtveis mellom Oslo og Moss. Tidligere var Drøbak kjøpstad og fra 1962 del av Frogn kommune. Drøbak fikk bystatus i 2006.
Drøbakterskelen er ei grunne ved innløpet til fjorden som begrenser vannsirkulasjonen i Indre Oslofjord. Under andre verdenskrig ble det bygget en mur på Drøbakterskelen for å hindre ubåter i å gå inn fjorden.
Bebyggelse
Bebyggelsen i Drøbak brer seg fra sentrum og østover opp den bratte fjordsiden. Små trehus gir stedet preg av sørlandsidyll. Drøbak har en del gammel bebyggelse; Drøbak hospitals aldershjem fra 1793 og Skrivergården fra 1757 ble begge fredet i 1924. Drøbak kirke (Vår Frelsers kirke) fra 1776 har rikt rokokkointeriør. Follo museum er et friluftsmuseum, som er en del av Museene i Akershus og omfatter Seiersten Skanse, Roald Amundsens hjem og Son kystkultursenter.
Samferdsel
Drøbak har to riksveiforbindelser til E6 (riksvei 23 og 152) og dermed resten av Follo og Oslo. Riksvei 23 fører i tunnel under Oslofjorden til Storsand i Hurum og Drammen gjennom Oslofjordtunnelen. Det er hyppige bussforbindelser til Oslo og Ås stasjon på Østfoldbanen.
Historikk og kultur
Før større dampskipstrafikk tok til, ble Drøbak i tidligere tider nyttet som vinteruthavn for Oslo fordi Indre Oslofjord frøs til. Vinterveien gikk da gjennom Frogn til Bunnefjorden og videre på isen inn til Oslo. På 1600-tallet var Oslo, og dermed også Drøbak, en viktig utførselshavn for trelast.
Stedet utviklet seg på 1800-tallet til å bli et viktig handels- og administrasjonssenter for de tilliggende områder. Oslo-borgernes handelsprivilegier ble opphevet i 1842, og samme år fikk Drøbak kjøpstadsrettigheter. Da Østfoldbanen ble anlagt, overtok Fredrikstad og Sarpsborg som utskipningshavner for tømmer og trakk fordel av den friere handelen med trelast. Næringslivet stagnerte, og etter hvert ble Drøbak mer regnet som bokommune og feriested. Etter andre verdenskrig har stedet fått del i Oslo-områdets vekst.
Universitetet i Oslo har siden 1894 hatt biologisk stasjon i Drøbak; den holder åpent for publikum om sommeren. På Søndre Kaholmen ligger den tidligere kystartillerifestningen Oscarsborg.
Ved havna i Drøbak finnes de tre bronseskulpturene Havfruene av Reidar Finsrud fra 1999.
Tour of Norway hadde en etappe fra Drøbak til Sarpsborg i 2014 og 2016.
Navn
Navnet kommer av norrønt Drjúgbakkr, 'den dryge bakken'.
Kart
Drøbak
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
Drange, Erling: Drøbak fra nord til syd : husene forteller historie, 2001.
Drøbak : 100 år i bilder. Utgitt av Venneforeningen Gamle Drøbak. 1991.
Drøbak : bilder fra en svunden tid, Utgitt av Foreningen Gamle Drøbak. 1974.
Sørensen, Rolf med flere: Frogn bygdebokverk, utgitt av Frogn kommune, 1996–, fem bind.
