EFTA-domstolen – Store norske leksikon (original) (raw)
EFTA-domstolen er en overnasjonal domstol opprettet av de EFTA-statene som i 1994 ble en del av EUs indre marked gjennom EØS-avtalen. EFTA-domstolens formelle grunnlag er Avtale mellom EFTA-statene om et overvåkningsorgan og en domstol (ODA). Avtalen ble signert 2. mai 1992, og trådte i kraft samtidig som EØS-avtalen 1. januar 1994. Plikten til å opprette en overnasjonal domstol med jurisdiksjon over de deltakende EFTA-statene følger imidlertid av selve EØS-avtalen (artikkel 108). I dag er det bare tre EFTA-land igjen i EØS, Norge, Island og Liechtenstein.
Til tross for navnet er EFTA-domstolen ikke en EFTA-institusjon. Den har ingen jurisdiksjon over EFTA-landet Sveits, som ikke deltar i EØS, og heller ingen oppgaver knyttet til EFTA-konvensjonen eller noen andre EFTA-relaterte avtaler enn EØS. Navnet skyldes at domstolen ble besluttet opprettet på et tidspunkt da man regnet med at alle EFTA-landene ville bli med i EØS.
EFTA-domstolen var ikke EØS-avtalepartenes førstevalg. Den opprinnelige planen var å opprette en felles EØS-domstol, som også kunne løse tvister mellom EU-siden og EFTA-siden i EØS. Denne planen ble blokkert av EU-domstolen da den i 1991 (Uttalelse 1/91) konkluderte med at en felles EØS-domstol ikke var forenlig med den rolle som EUs traktatverk tillegger EU-domstolen. Løsningen ble en egen domstol for EFTA-pilaren, uten jurisdiksjon over EU eller EUs medlemsland. EU-domstolen beholdt med dette full kontroll over hvordan EØS-avtalen tolkes og anvendes i EU.
Domstolens sammenseting
EFTA-domstolen består i dag av tre dommere, som utnevnes i fellesskap av de tre gjenværende EØS/EFTA-statene. I praksis velger hvert enkelt EFTA-land én dommer. Dette er i samsvar med praksis ved utnevnelser til EU-domstolen, men representerer likevel en utfordring for EFTA-domstolens rolle som en uavhengig kontrollør av EFTA-statene. I EU begrenses den enkelte medlemsstats innflytelse over EU-domstolen av domstolens størrelse, av at alle viktige avgjørelser treffes av et storkammer med 15 dommere og av at medlemsstatene ikke kan kreve at ens «egen» dommer skal delta i behandlingen av en konkret sak. Med Lisboatraktaten fikk dessuten EU etablert et uavhengig utvalg som vurderer egnetheten til medlemsstatenes dommerkandidater, noe EFTA-domstolen ikke har.
Som i EU-domstolen utnevnes EFTA-domstolens dommere for en periode på seks år, med muligheter for gjenoppnevning. Muligheten for gjenoppnevning er en utfordring for dommernes uavhengighet fra deres hjemland, men ordningen må sees i sammenheng med at dommernes vota er hemmelige. Det opplyses aldri om en avgjørelse er enstemmig eller avgjort under dissens 2:1.
EFTA-domstolens dommere velger selv domstolens president, for tre år av gangen. Presidenten er domstolens administrative leder, med kompetanse til å treffe visse prosessuelle avgjørelser. Alle realitetsavgjørelser treffes derimot av samtlige tre dommere. Det er derfor behov for å supplere domstolen med ad hoc-dommere i tilfeller av inhabilitet, sykdom mv., noe som er ivaretatt ved at EFTA-statene ved felles overenskomst har utarbeidet en liste med to ad hoc-dommere nominert av hvert land.
Sakstyper
EFTA-domstolen behandler i all hovedsak tre ulike sakstyper:
- søksmål anlagt av EFTAs overvåkningsorgan (ESA) mot et EØS/EFTA-land som ikke oppfyller sine forpliktelser etter EØS-avtalen
- søksmål anlagt av et EØS/EFTA-land eller private mot vedtak truffet av ESA (primært konkurranserett og statsstøtte)
- spørsmål fra nasjonale domstoler om tolkningen av EØS-avtalen (prejudisielle spørsmål)
I det sistnevnte tilfellet kan EFTA-domstolen gi en rådgivende tolkningsuttalelse om hvordan EØS-avtalen er å forstå. Disse uttalelsene er ikke bindende for de nasjonale domstolene. I motsetning til det er avgjørelser fra EU-domstolen i saker som gjelder prejudisielle spørsmål bindende for domstolene i EU-medlemslandene.
Forhold til EU-domstolen
EFTA-domstolens hovedutfordring er og blir det prinsipielle motsetningsforholdet som består mellom EØS-avtalens målsetning om ensartet fortolkning av det felles EU/EØS-regelverket i hele EØS, og EFTA-statenes forutsetning om en EFTA-domstol som er uavhengig av EU-domstolen. Etter 25 år finnes det få, om noen, eksempler på at EFTA-domstolen har fraveket EU-domstolens forståelse av EU-regelverk som er tatt inn i EØS-avtalen. Gjennom denne tilnærmingen har EFTA-domstolen bidratt til å styrke EØS-avtalens integritet og EUs tillit til at EFTA-statene ikke slipper unna med mindre omfattende forpliktelser enn det EUs medlemsstater må leve med.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Halvard Haukeland Fredriksen og Gjermund Mathisen, EØS-rett, 4. utgave, Fagbokforlaget, 2022.