Edith Roger – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Edith Roger

Født

29. mai 1922, Son

Død

24. februar 2023

Virke

Danser, koreograf og sceneinstruktør

Familie

Foreldre: Verkstedeier Conrad Hansen og Sigrid Larsen.

Gift 1950 med arkitekt Ole-Carl Øien (født 1924), ekteskapet oppløst 1975.

I 2005 danset Edith Roger, da 82 år gammel, i forestillingen Memento Mori.

Edith Roger som tittelrollen i Medea i Operaballettens oppsetning i 1959.

Edith Roger i Birgit Cullbergs oppsetning av Medea 1955.

Edith Roger var en norsk danser, koreograf og teaterinstruktør som satte sitt preg på norsk scenekunst i over 50 år. I første del av karrieren var hun en fremragende danser, hun skapte betydningsfull koreografi, og hun regnes blant Norges viktigste teaterinstruktører.

Bakgrunn

Edith Roger ble født i Son, hvor faren drev bilverksted. Da familien flyttet til Oslo, begynte hun å danse klassisk ballett hos Rita Tori. Under andre verdenskrig kom hun til Gerd Kjølaas, som hemmelig underviste i fridans; den var stemplet som «entartete Kunst».

Da freden kom, var det mye oppdemmet skapertrang som slapp løs, og Edith Rogers debut var typisk: Hun og tre andre leide sommeren 1945 teateret i Stavanger, hvor de opptrådte med sine egne koreografier. Høsten samme år var hun med i Kjølaas’ skjellsettende Mot Ballade.

Karrière

Danser

Like etter Kjølaas-forestillingen ble Edith Roger engasjert av Ivo Cramér som danser til revyer han koreograferte på Chat Noir. Deretter ble hun med ham til Svenska Dansteatern. Slik skaffet hun seg profesjonell erfaring, og hun var et selvskrevent medlem da Ny Norsk Ballett, Norges første selvstendige dansekompani, startet opp i 1948.

Edith Roger ble sentral her, blant annet i flere Cramér-koreografier. Hun fulgte med over i Den Norske Ballett i 1954. Høsten 1955 danset hun her tittelrollen i Birgit Cullbergs Medea. I 1958 ble Den Norske Opera etablert, og Edith Roger ble ansatt etter å ha prøvedanset med utdrag av egen koreografi. Også i Operaballetten ble hun en viktig danser, ikke minst på grunn av sitt dramatiske talent. Hun gjorde blant annet Medea på nytt, Ellida Wangel i Cullbergs Fruen fra havet og tittelrollen i Coppélia.

Koreograf

Festspillene i Bergen var i disse årene en viktig arena for ny norsk koreografi. Edith Roger skapte her sammen med Barthold Halle Haugtussa (1958), basert på Arne Garborgs diktsyklus, med henne selv som Veslemøy. Året etter fulgte Dans ropte fela med folkedans i tradisjonell form og i koreograferte opptrinn. Forestillingen turnerte siden i USA i tre måneder. Edvard Munchs liv og kunst gav stoff til deres tredje store fellesprosjekt, Mot Solen (1969). Den ble også vist på NRK TV, spilt på Nationaltheatret og, i likhet med Haugtussa, tatt opp i Operaballettens repertoar.

Instruktør

Edith Roger var sentral ved oppstarten av Spelet om Heilag Olav på Stiklestad. Hun skulle assistere Gisle Straume i innstuderingen, men i og med at han også spilte tittelrollen, falt mye av ansvaret på henne.

I 1967 ble hun ansatt som sceneinstruktør på Nationaltheatret. Hennes første oppsetning på Amfiscenen var Sangen om utysket av Peter Weiss, på hovedscenen Den Stundesløse av Ludvig Holberg. Siden hadde hun ansvaret for et utall intelligente, humoristiske og sobre forestillinger i alle sjangre, fra samtidsdrama til klassikere. Flere av dem ble vist ved gjestespill utenlands.

Edith Roger instruerte mange Ibsen-oppsetninger, blant annet Peer Gynt, som hun satte opp flere ganger. I den første var hun koreograf for en folkemusikalsk oppsetning på Det Norske Teatret. Med Barthold Halle laget hun en miniversjon for Riksteatret, med bare 9 skuespillere, som også ble satt opp i Göteborg. På Nationaltheatret skapte hun en helt enkel, stilisert versjon uten musikk i 1975, og ti år senere var hun ansvarlig da tre frodige fullformatversjoner hadde premiere på én uke. I Malmö satte hun også Peer Gynt i scene i stort format, med musikk av Jan Garbareks musikk.

Hun hadde flere gjesteoppdrag som instruktør i Sverige, blant annet for musikalsuksessen Spillemann på taket. Som regissør gjestet hun også blant annet Malmö Stadsteater, Trøndelag Teater og Nordland Teater, hvor hun hadde regien på Gengangere i 1994.

Edith Roger var fast tilknyttet Nationaltheatret til 1999. Allsidigheten, kyndigheten og evnen til å inspirere andre gjorde henne respektert i alle deler av norsk scenekunst. Det var samstemt glede da hun høsten 2002 ble tildelt Norsk kulturråds ærespris.

Hun gjorde comeback som danser i 2005 med Memento Mori på Dansens Hus i Sølvi Edvardsens koreografi.

Utmerkelser

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Kommentarer