Festspillene i Bergen – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Organisasjonstype

Stiftelse

Daglig leder

Lars Petter Hagen

Styreleder

Thorhild Widvey

Festspillene setter sitt preg på Bergen by. Bildet viser åpningskonserten på Torgalmenningen fra det 50. festspill i 2002.

Festpillene i Bergens logo

Festspillene i Bergen er en norsk festival for musikk, teater og bildekunst. Festivalen ble startet i 1953 og arrangeres hvert år over to uker i mai–juni.

Festspillene er gradvis blitt utvidet til å bestå av om lag 200 arrangementer. Det er konserter, opplesninger, teater, ballett, opera, folkedans, kunstutstillinger og arrangementer for barn. Formålet er å formidle norske og nordiske kunstnere til et bredt publikum og presentere utenlandske kunstnere for et norsk publikum. Hvert år utnevnes en komponist (eventuelt musiker), en forfatter og en billedkunstner som festspillkunstnere.

Edvard Griegs musikk har hatt en sentral plass og hans klaverkonsert i a-moll spilles ved avslutningen av festspillene hvert år.

Direktør fra 2022 er Lars Petter Hagen. Han avløste danske Anders Beyer, som var direktør 2012–2021, og som 2006–2008 var kunstnerisk rådgiver for festspillene.

Spillesteder

Festspillenes arenaer er Grieghallen (som i 1978 avløste Konsertpaleet som konserthus for Bergen), Den Nationale Scene, Håkonshallen, Logen Teater og kirkene. Det er arrangementer utendørs på steder som Torgallmenningen og Festplassen.

Festspillene har også arrangementer i Edvard Griegs hjem Troldhaugen (fra starten i 1953, med den tilbygde Troldsalen fra 1985), Ole Bulls hjem Lysøen (fra 1974) og Harald Sæveruds hjem Siljustøl (fra 1997).

Etableringen

Operasangeren Fanny Elsta var initiativtakeren til Festspillene i Bergen.

Initiativet ble fremmet i 1950 av sangeren Fanny Elsta. Elsta hadde sunget ved Festspillene i Salzburg og fremhevet denne byens musikk- og teatertradisjon som et forbilde. Bergen hadde tidligere hatt festspill: Edvard Grieg organiserte en musikkfest i Bergen i 1898. I 1931 og 1932 hadde teatermannen Stein Bugge ledet festspill på Bergenhus festning.

Elsta fikk skipsreder Hilmar Reksten og ordfører Nils Handal til å stille seg i spissen for en komité. Kong Haakon 7. ble festspillenes høye beskytte, en rolle som siden ble overtatt av Olav 5. og Harald 5.

Festspillene ble konstituert som stiftelse i 1951 med representanter for kulturinstitusjoner som Bergen Filharmoniske Orkester og Den Nationale Scene foruten stat, kommune og næringsliv.

Historikk

Grieghallen er en av festspillenes sentrale konsertarenaer.

I 1968 viet festspillene en hel konsert til Arne Nordheims elektroniske musikk. Nordheim ses her med et spesiallaget filtreringsapparat som ble brukt i framføringen av stykket Colorazione.

Kong Harald 5 er festspillenes høye beskytter. Her besøker han åpningen av festspillene, antagelig i 1969.

De første festspillene fant sted 1.–15. juni 1953 og bestod av 22 arrangementer. De åpnet med en konsert i Konsertpaleet med Bergen Filharmoniske Orkester under sjefdirigent Carl Garaguly. Blant de utenlandske gjestene var Leopold Stokowski, Yehudi Menuhin og Amadeuskvartetten. Festspillene hadde også en tydelig norsk profil med Kirsten Flagstad, Robert Riefling, Ludvig Holbergs Maskerade med Per Aabel som Henrik, en forestilling på Bergenhus festning om Myllarguten og andre innslag med folkemusikk.

Tradisjonen med å feire Edvard Grieg ble innledet ved denne første festivalen ved at Fanny Elsta og Robert Riefling ga formiddagskonserter med romanser på Troldhaugen. Avslutningen falt på Griegs 110-årsdag og hadde blant annet hans klaverkonsert i a-moll på programmet.

I de neste årene ble Festspillene lagt merke til internasjonalt, med berømte musikkgjester som Jussi Björling, Elisabeth Schwarzkopf, David Ojstrakh, Eugene Ormandy og Thomas Beecham. Forestillingen Dans ropte fela i 1957, med norsk folkemusikk og i Barthold Halles regi, reiste på vellykket USA-turné.

I 1960- og 1970-årene vokste Festspillene, og programmet fikk større bredde. Festspillene i 1965 åpnet med Berlinfilharmonien og Herbert von Karajan. I 1966 gjestet Ravi Shankar, og Det Norske Teatret kom med hele sitt ensemble og to oppsetninger. Karlheinz Stockhausen hadde egen konsert i 1967. Festspillene i 1968 presenterte Arne Nordheims elektroniske verker.

Jazz kom på spilleplanen, blant annet med Karin Krog og hennes trio i 1967, Oscar Peterson i 1973 og Jan Garbarek i 1976.

Under Festspillene i 1981 fikk Griegs etterlatte symfoni, som han selv ikke ønsket oppført, sin første oppførelse i Norge etter mye diskusjon. I 1986 var den 89 år gamle Harald Sæverud festspillkomponist. I 2023 var Anne-Marie Ørbeck festspillkomponist med blant annet fremførelse av hennes symfoni.

Flere større verker er blitt bestilt til Festspillene, som Geirr Tveitts opera Jeppe, Alfred Jansons ballett Mot solen og Allan Petterssons 13. symfoni. Lasse Thoresen har uroppført flere verker. Jon Fosse har skrevet en serie med skuespill til Festspillene, blant annet Hav i 2014. Mange nordiske kunstnere har gjestet Festspillene, fra 2006 under tittelen Nordiske impulser.

Festspillene hadde status som såkalt knutepunktfestival fra denne ordningen ble innført i 2005 til den ble avviklet i 2015.

Festspillene har en sterk tradisjon med publikumstreff og forelesninger som ledsagelse til konserter og teateroppsetninger.

Festspilldirektører

Solister i Griegs a-mollkonsert

Eksterne lenker

Litteratur

• Levin, Mona: «Festspillene som kulturell møteplass» i Jangaard, Monica, red.: Bergen og Troldhaugen, 2003, 114–28.
• Pedersen, Morten Eide: «Den nystemte : nye strenger vs. gammelt spill» i Årbok for norsk samtidsmusikk 1, 1996.
• Storaas, Reidar: Fest og spill i 35 år, 1987, Finn boken i Oria.

Faktaboks

Organisasjonsnummer

955599535

Sektorkode

7000 Ideelle organisasjoner

Næringskode(r)

90.020 Tjenester tilknyttet underholdningsvirksomhet

Kommentarer