Edvard 8. – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Edvard 8.

Edward 8., Edward VIII, Edvard VIII. Døpt Edward Albert Christian George Andrew Patrick David

Uttale

ˈedwəd

Født

23. juni 1894, White Lodge, Richmond Park, England

Død

28. mai 1972, 4 route du Champ d'Entraînement, Paris, Frankrike

Edward 8 var britisk konge fra januar til desember 1936. Han fikk senere tittelen hertug av Windsor. Edvard var eldste sønn av kong Georg 5.

Edvard var utdannet som marineoffiser, og i 1911 fikk han tittelen prins av Wales. Han vant tidlig stor popularitet ved sitt vinnende vesen og sin aktive interesse for arbeiderklassen.

Ved Georg 5.s død 20. januar 1936 ble Edvard utropt til konge, men han abdiserte allerede 11. desember samme år på grunn av sine ønsker om ekteskap med den amerikanske Mrs. Wallis Warfield Simpson. Hennes forbindelse med kongen hadde allerede i flere år vært en offentlig hemmelighet, men Edvards vilje til å legalisere forbindelsen støtte på forbitret motstand fra kirken og det konservative parti. Etter råd fra statsminister Stanley Baldwin trakk han seg tilbake fra tronen til fordel for sin bror hertugen av York, som tok navnet Georg 6. En medvirkende årsak til det spente forhold som oppstod til statsministeren, var Edvards sympati for nasjonalsosialismen i Tyskland.

Etter abdikasjonen fikk Edvard deretter tittelen hertug av Windsor og giftet seg i 1937 med Mrs. Simpson. Han oppholdt seg utenfor Storbritannia inntil andre verdenskrig i 1939. Fra juli 1940 til mars 1945 var han guvernør over Bahamas. Etter krigen oppholdt paret seg vesentlig i Frankrike. De fikk ingen barn.

Edvard var en kontroversiell person som ble utstøtt av kongefamilien etter abdikasjonen. Ti dager før hans død i 1972 besøkte Edvards niese, dronning Elizabeth 2., han på dødsleiet i villaen i 4 route du Champ d'Entraînement i Paris. Han er gravlagt på den kongelige gravplassen på godset Frogmore i Windsor.

Han utgav i 1951 en selvbiografi, A King's Story (norsk oversettelse En konges vei ble utgitt samme år).