Eleftherios Venizelos – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Eleftherios Venizelos

Uttale

elefth'erios venizˈelos

Født

23. august 1864, Kreta

Død

18. mars 1936, Paris

Eleftherios Venizelos var en gresk liberal-demokratisk politiker, født på Kreta under det tyrkiske styret. Han var Hellas' statsminister i periodene 1910–1915, 1915, 1917–1920, 1924, 1928–1932, 1932 og 1933.

Venizelos er kjent som en karismatisk leder og den mest framstående greske politikeren og statsmannen i begynnelsen av det 20. århundre. Venizelos var en ledende figur i uavhengighetskampen på Kreta, med mål å innlemme Kreta i Hellas. Han var også aktiv i opprøret mot Tyrkia i 1897. Fra 1887 var han medlem av parlamentet på øya og justisminister på Kreta fra 1899 til 1901. Etter militærkuppet i Hellas i 1909 ble Venizelos invitert til å overta makten i landet, og ble statsminister i Hellas i 1910.

Venizelos var en aktiv forkjemper for Megali idea, Hellas' idé om å tilknytte greskbefolkede områder i omkringliggende stater til den greske staten. Under hans lederskap ble Hellas fordoblet i areal og befolkning under Balkankrigene (1912–1913). Ved utbruddet av første verdenskrig ville han ha Hellas med på Ententens side, men kong Konstantin hindret dette, og Venizelos måtte gå av i 1915. Etter den allierte landgangen i Thessaloniki dannet han i 1916 en motregjering som erklærte krig mot Tyskland og ble anerkjent av de allierte. I 1917 abdiserte kong Konstantin. Dette førte til at Venizelos igjen ble statsminister og Hellas erklærte krig.

Hans største politiske suksess var Sèvres-traktaten i 1920 der Hellas ble lovet store landområder, men nederlagene mot tyrkerne i Lilleasia samme år førte til et knusende valgnederlag. Venizelos representerte også Hellas i forhandlingene som ledet til Lausanneavtalen i 1923, og avtalen om tvungen befolkningsutveksling mellom Hellas og Tyrkia. Dette skjedde mens han var i landflyktighet. Han ble igjen statsminister i 1924 og mellom 1928 og 1933. I 1935 støttet han et militærkupp, flyktet til Paris og ble dømt til døden, men han ble senere benådet.

Venizelos døde i Paris, 18. mars 1936.